Til hovedinnhold

Hvilke muligheter finnes for palestinsk ungdom i Libanon?

Mariam Saadi, Ungdom Kan i Beddawi har startet lesegruppe for jenter i leiren.

Mariam Saadi, Ungdom Kan i Beddawi har startet lesegruppe for jenter i leiren. (Foto: Are Stranden)

Ingen! Det tenker nok mange ungdommer som lever i flyktningleirene i Libanon. De fleste er tredje - eller fjerde generasjons flyktninger.

28.11.2016 av Turid Granum, Fagforbundet Hedmarks Palestina-ambassadør
Sist oppdatert: 28.11.2016

I høst besøkte fem av Fagforbundets Palestina-ambassadører ungdommer som Fagforbundet støtter gjennom Norsk Folkehjelp. Fagforbundet fullfinansierer Ungdom Kan-prosjekter i tre leirer.

 

Uten land, uten rettigheter

Ungdommene vi møtte har ikke tro på at verdenssamfunnet noen gang kommer til å anerkjenne Palestina som et eget land, det er blitt prøvd i mange år uten å lykkes. Presidentvalget i USA ga ikke bedre framtidsutsikter.

Det gjør noe med en å besøke leirene ungdommene er født i og som de nærmest ikke har muligheter å komme seg bort i fra. Vi er vant å tenke på flyktningleirer som områder med telt, mennesker på flukt, i dyp akutt krise. Men hva når den akutte krisen har blitt en permanent tilstand, teltene har blitt til overbefolkete, falleferdige hus i Beiruts slumkvartal, eller inngjerdet med militære vakter? Hva skjer med flyktninger som ikke har et land de skal ha rett til å returnere til?

 

Palestinske flyktninger er annenrangs flyktninger

Staten Israel ble opprettet i 1947, og under krigene i 1948-1949 ble rundt 700 000 palestinere drevet på flukt. FN opprettet en midlertidig organisasjon for å hjelpe flyktningene, UNRWA. Tanken var god, og behovet var stort, men det har i ettertid gjort at palestinere har blitt annenrangs flyktninger. Da FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) opprettet i 1951 ble nemlig palestinerne ekskludert fordi de allerede var omsluttet av UNRWA. Det var ingen som trodde at Israel/Palestina-konflikten skulle vare så lenge. Mandatet til UNRWA har blitt stadig fornyet, og i dag omfatter den også palestinske flyktninger fra 1967-krigen og deres etterkommere. Både UNHCR og UNRWA er underfinansierte, den store forskjellen er at FN-landene er pliktig til å betale inn til UNHCR, mens det er frivillig å betale inn til UNRWA.

UNRWA jobber blant annet med å gi palestinske flyktninger grunn – og yrkesopplæring. Stadig mindre økonomisk støtte fra verdenssamfunnet gjør at antall elever i klasserommene øker. Stadig færre får stipend til videreutdanning, og de få som tar utdanning får ikke jobb etter endt utdanning. Dette gjelder særlig jenter og kvinner.

Det er svært mange yrker palestinerne ikke får lov å jobbe innen, og de jobbene palestinerne kan få – er ofte svært underbetalte.

Flyktningleiren de bor i, har vært uendret gjennom flere generasjoner, den allerede er overbefolket. Det er ikke plass, hjelpetiltakene er for få, nøden er stor og økende. Libanesiske myndigheter forbyr utvidelse av leirene og det er heller ikke lov å bygge nytt innenfor leiren.

Det har alltid vært ulike religioner i leirene, og de har alltid levd i noenlunde enighet. Nå kommer det nye grupper, og de rekrutterer ungdom som ikke noe håp om en fremtid. IS tilbyr penger og våpen i bytte mot politisk støtte.

 

Hva kan palestinsk ungdom velge?

I møte med lokalt ansatte i Norsk Folkehjelp i Libanon får vi skissert hvilke valgmuligheter palestinske ungdommer har:

Utdanning, og håpe man er en av få som får stipend?

Narkotika, for mentalt å flykte unna situasjonen?

Prostitusjon, for å ha penger til å overleve?

IS, som lokker med penger og tanken på et annet styresett?

Flykte til et annet land, i håp om at en overlever flukten?

Fortsatt leve i troen på et fritt Palestina og retten til å vende tilbake?

 

Det finnes håp.

Fagforbundet er med på å tenne et håp for palestinske ungdommer gjennom Ungdom Kan-prosjektene.

Ulike ungdomsorganisasjoner arrangerer kursene, aksjoner og andre aktiviteter som gir ungdom trening i sosiale ferdigheter, demokrati, selvtillit og ikke-voldelig løsning på problemer.

Vi besøkte Ungdom Kan-prosjektet i Beddawi-leiren utenfor Tripoli og fikk se hvordan de arbeidet i prosjektet. Der hadde de et eget hus de hadde pusset opp og dekorert. Arbeidet er basert på frivillige som jobber med de unge. Det er åpent hus og mange kurstilbud innenfor dans, musikk, teater, kunst og media. Videre var det mange studiegrupper, blant annet om lov og rettigheter. Ikke minst gir de ungdommen en hverdag fylt med positive opplevelser, troen på seg selv og en mer meningsfylt hverdag.

Sammen med Norsk Folkehjelp gir Fagforbundet mange unge i flyktningleirene en mulighet til å ta andre valg enn narkotika, IS og prostitusjon. Det skal vi være stolte av!

 

;
Hei, jeg heter Frøya. Hva kan jeg hjelpe med?