Hjelp i nærområdet?

I nyhetsbildet kommer det stadig frem at politikerne vil hjelpe flyktningene i nærområdene, der de er. Før Fagforbundets ambassadørreise til Libanon, tenkte jeg mye på hva jeg kom til å få se. Jeg ventet faktisk å se eksempler på at politikerne hadde fulgt opp sin egen politikk om å hjelpe i nærområdene.

14.11.2016 av Lynette Frøyhov, Fagforbundet Akershus Palestina-ambassadør
Sist oppdatert: 14.11.2016

Hvor mange er de?

Det finnes mange tall på hvor mange syriske flyktninger som har kommet til Libanon. Omlag 1,2 millioner syriske flyktninger har reist til Libanon og omlag 40.000 av dem er palestinsk - syriske flyktninger. UNRWA har registrert 450.000 palestinske flyktninger i Libanon.

 

UNRWA

FN har opprettet et eget organ, UNRWA, som har som hovedoppgave å hjelpe palestinske flyktninger med helsetjenester, skolegang, sosiale tjenester og humanitær hjelp.  Organisasjonen opererer først og fremst inne i de 12 palestinske flyktningleirene som FN har opprettet, men har også kontorer i byer der det oppholder seg mange palestinske flyktninger. UNRWA skulle egentlig være en midlertidig organisasjon, siden verdenssamfunnet håpet at de skulle finne en snarlig løsning på det palestinske flyktningproblemet. En slik løsning har imidlertid ikke kommet. Derfor forlenges UNRWAs mandat jevnlig. Palestinske flyktninger er ikke beskyttet av FNs flyktningkonvensjon og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) slik andre flyktninger er.

UNRWA sliter med å få inn nok midler til arbeidet sitt. Ti land, deriblant Norge, bidrar til over 90 prosent av UNRWAs budsjett. Finansieringen kommer nesten utelukkende fra frivillige bidrag fra FNs medlemsland.

Norge arbeider for en jevnere byrdefordeling blant giverlandene og for å utvide gruppen av giverland. Den såkalte Giverlandsgruppen består i dag i hovedsak av USA, EU og vesteuropeiske land. Kilde: fn.no

 

Norge reduserer støtten

Vi møtte UNRWA i Libanon. De hadde ikke mye oppløftende informasjon å gi oss. Til tross for at Norge leder Giverlandsgruppen, så kutter den norske regjeringen i overføringene til UNRWA. Reduksjonen er alvorlig i seg selv, men minst like alvorlig er signaleffekten kuttet har overfor andre land.

Gwyn Lewis fra UNRWA forteller om en situasjon som er meget prekær, der de blant annet må kutte i den allerede minimale pengestøtten de gir til flykningene for at de skal kunne kjøpe seg mat. I tillegg har skolene nå 50 elever per lærer da de ikke får lov til å ansette nye lærere etter ansatte som går av med pensjon. Hun fortalte også at bilparken er i elendig forfatning. De drar regelmessig til bilopphoggeren i byen i håp om å få tak i deler for å holde søppelbiler og annet materiell i drift.

UNWRA er en av få reelle arbeidsgivere for de palestinske flykningene. Det er veldig vanskelig for palestinere å få jobb i Libanon. De som får en jobb, blir ofte kraftig underbetalt. De får ikke lov til å organisere seg i en fagforening og det må være 9 libanesere ansatt for at 1 palestiner skal kunne få jobb.

Som ikke det er nok er det en rekke yrker som palestinerne ikke får lov til å jobbe i. UNRWA sier at dette gjelder 36 yrker, men palestinerne selv hevder at tallet er mye høyere.

Det er utfordringer knyttet til diskriminering mellom palestinske flykninger, palestinsk-syriske flykninger og andre flykninger. UNRWA, som er underfinansiert, har nå fått en enda større gruppe som trenger hjelp. De palestinsk-syriske flykningene er registrert som palestinere og faller under UNWRA.

Lewis forteller at palestinsk-syriske flykninger, som kommer fra flyktningleirer i Syria, er sjokkert over forholdene i leirene i Libanon. Noen av dem har alvorlige helseutfordringer som de ikke får hjelp med i Libanon. Enkelte flykninger har valgt å flykte tilbake til Syria for å få livsnødvendig helsehjelp.

 

Deler på det de har

I flyktningleirene er det for lite plass til for mange folk. Det er bygget så tett at det kun er mopeder som kan benyttes som fremkomstmiddel i de fleste gatene. I enkelte leirer er husene bygget så høyt som mulig, for å få plass til mest mulig folk på minst mulig areal. Libanesiske myndigheter tillater ikke at flyktningleirene ekspanderer verken i høyden eller bredden til tross for at antall flyktninger øker.

Med dette som bakteppe, får Fagforbundets Palestina-ambassadører fortellinger om hvordan palestinerne i flyktningleirene har åpnet hjemmene sine. De hadde 2 rom, men valgte å leie bort det ene rommet til nyankomne flyktninger. Istedenfor å være 8 stykker i huset er de nå 16. Noen må sove på tur, fordi det ikke er nok madrasser til alle sammen. De deler på det de har.

 

Hjelp i nærområdene?

90 prosent av de palestinske fykningene lever under fattigdomsgrensen. Arbeidsledigheten blant flykningene har økt fra 10 prosent til 20 prosent, og arbeidsledigheten blant flykninger under 24 år er 50 prosent og UNRWA kutter i alle tjenestene som allerede er på et kritikkverdig nivå.

Man kan spørre seg hva verdenssamfunnet og Norge vil. De anerkjenner at det er en flyktningkatastrofe og sier at vi skal gjøre noe, men setter flyktninge-grupper opp mot hverandre ved å kutte i bevilgningene. Hvis Norge mener at vi skal hjelpe til i nærområdene, og bli tatt seriøst blir man nødt til å øke bevilgningene til flykninger, ikke kutte i dem.