Ny helseorganisering haster

Uten en rødgrønn velferdspolitikk står mye på spill. Er det vilje til å ta de avgjørende skritt for en reversering av feilslått politikk? Det haster med å snu den høyreinfiserte bølgen. Valgkampen er allerede godt i gang, skriver Unni Hagen.

30.10.2012 av Unni Hagen, rådgiver i Fagforbundet
Sist oppdatert: 26.11.2012

På den ene siden er vi så heldige å bo i et land som har et av verdens beste helsevesen, med godt kvalifiserte helsearbeidere. Alle har lik rett til de samme helsetjenestene.

På den andre siden: Etter at vi gikk fra forvaltningsstyrte sykehus til foretaksorganisering i 2002, har mye gått feil. Sykehusreformen var et brudd med betingelsene for demokratisk innflytelse i sykehuspolitikken. Forretningsorganiseringens regnskapsregler bryter med prinsippene i den sosialdemokratiske velferdsmodellen.

Det er behov for bedre styring av sykehusene. Dette er bekreftet ved at direktøren i Helse Sør- Øst, Bente Mikkelsen måtte gå. I likhet med Fagforbundet, mener mange at det trengs et nytt innhold og en ny retning i politikken. Helse seiler allerede opp som den største valgkampsaken i 2013. Vår nye helseminister Jonas Gahr Støre har mulighet til å endre det som må endres for å komme ut av styringskrisa.

Helse er viktig for folk og finansieres av fellesskapet. Befolkningen vil være med å bestemme hvor sykehus skal være og hva slags tilbud vi skal ha. Helseorganisering er også komplisert, derfor er det nødvendig at mange er med og beslutter hvordan helsetjenestene skal være organisert. Tilbudet av helsetjenester må gjenspeile geografi, befolknings- og sykdomsutvikling og medisinske framskritt. Dette krever bred og langsiktig planlegging, noe som forsvant med sykehusreformen og helseforetaksloven i 2002.

De rødgrønne ønsker ikke privatisering. Likevel privatiseres offentlige tjenester. Den nye helse- og omsorgsloven, som er et resultat av samhandlingsreformen, åpner opp for private aktører. Oppgaveoverføring fra sykehus til kommune kan bli overlatt til kommersielle krefter. Dette skjer allerede som en følge av samhandlingsreformen. Stikk i strid med ønsket politikk, men kan endres politisk gjennom å lukke dagens muligheter.

De store problemene i helsesektoren oppsto da helseforetaksreformen ble innført. Da forsvant systemer og arenaer for styring og samhandling. I 2012 fikk vi samhandlingsreformen. Er de gode intensjonene i denne reformen mulige å oppfylle så lenge det ikke er tatt et organisatorisk oppgjør med forretningsstyringen av sykehusene? Samhandlingsreformens virkemidler er omstridt. Andre land har tatt konsekvensen av et tilsvarende feilslått system. Skottland har reversert foretaksorganiseringen fordi den ikke virket etter hensikten. De private tjenestene er tatt tilbake. Så alternativene finnes.

Organiseringen i fristilte foretak og nytt regnskapssystem var hovedhensikten med sykehusreformen. Dette er i dag den største hindringen for en framtidsrettet utvikling. Både sykehusreformen og samhandlingsreformen åpner for massiv privatisering av helsetjenestene.

Uten en rødgrønn velferdspolitikk står mye på spill. Hovedspørsmålet er om det er vilje til å ta de avgjørende skritt for en reversering av feilslått politikk. Neste spørsmål er om tida er på vår side for å snu den høyreinfiserte bølgen. Det haster. Stortingsvalgkampen i 2013 er allerede godt i gang.