Seier for likelønn og likestilling

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik er overbvist om at SFO-lederen i Fredrikstad sin seier i Likestillings- og diskrimineringsnemnda vil bidra til mer lønnsutjevning.

06.09.2010 av Sunniva Ørstavik
Sist oppdatert: 04.10.2010

SFO-leder Else Mari Nygaard i Fredrikstad vant en seier som legger vekt på at ansvar for mennesker er like viktig som ansvar for maskiner. Denne saken handler om verdsetting av likt arbeid av lik verdi innen samme virksomhet. Hun får et lønnshopp på 25-30 000 kroner.

Mange spår at hennes lønnshopp vil bety lønnsøkning for andre i samme situasjon, enten det skjer gjennom flere saker hos oss i likestillings- og diskrimineringsombudet eller ved at partene i arbeidslivet tar saken inn i de lokale lønnsforhandlingene.

Likestillingsloven gir arbeidstakere en uttrykkelig rett til å sammenligne sitt lønnsnivå med andre arbeidstakere på tvers av faggrenser. Retten til lik lønn er uavhengig av om lønnstakerne tilhører ulike fag eller om lønnen reguleres i ulike tariffavtaler. Det er dette SFO-lederen nå har prøvet og vunnet fram med.

Nemnda presiserer i sitt vedtak at vurderingene deres gjelder denne ene saken, og at andre likelønnsspørsmål må underkastes samme konkrete vurdering. Det kan bety at resultatet er temmelig åpent i andre saker. Samtidig er det viktig å understreke at denne saken har slått fast at det ikke holder å vise til markedshensyn, det må bevises.

Mange ser denne saken som en milepæl i arbeidet for likelønn og likestilling. Det gjør også jeg. Den er historisk og jeg er sikker på at den vil gi ringvirkninger over det ganske land. Nå kan det tas utgangspunkt i at ansvar for mennesker skal verdsettes likt med ansvar for maskiner, ikke omvendt slik tradisjonen i norsk arbeidslivspolitikk synes å ha vært.

Da ombudet konkluderte med at avlønningen av Nygaard var brudd på likestillingsloven, anket Fredrikstad kommune saken inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Nemnda konkluderte med at Fredrikstad kommune har brutt loven, og påla kommunen å høyne lønnen til SFO-lederen. Et politisk flertall i kommunen aksepterte dette og valgte dermed å droppe å ta saken til domsstolene.

Else Mari Nygaard er en modig kvinne som tok utfordringen og prøvde lovverket.  Vurderingen av hennes lønns- og ansvarsforhold opp mot lovverket gjorde at hun vant frem. Det er en viktig prinsippsak for mange kvinner, for eksempel i Fagforbundet. Det nytter å si ifra.  Det nytter å bruke en klageinstans som Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Jeg er overbevist om at Nygaards sak i et lengre perspektiv vil være med å bidra til mer lønnsutjevning mellom tradisjonelle manns- og kvinneyrker. Er det lønnsforskjeller innen kommunal virksomhet som ikke kan begrunnes med utdanning, ansiennitet, marked, ansvar, arbeidsoppgaver osv? Hvis ja, da er min oppfordring at partnerne i arbeidslivet tar en ekstra runde i lys av ”lik lønn for likt arbeid av lik verdi i samme virksomhet”.

SFO-saken i Fredrikstad vil for all framtid stå som en tung symbolsak i arbeidet for likelønn og likestilling.