Varslingsutvalget – får forslagene noen betydning?

Kapittel 2A om varsling var knapt kommet inn i arbeidsmiljøloven, før regjeringen nedsatte varslingsutvalget.

15.06.2018 av Leif Johnsen, Utvalg for arbeidsmiljøaktiviteter
Sist oppdatert: 25.06.2018

Utvalget fikk i oppgave å «foreta en helhetlig gjennomgang av varslings-reglene i arbeidsmiljøloven og vurdere om det er behov for å foreslå lovendringer og/eller andre tiltak som kan styrke varslervernet i norsk arbeidsliv».

Mer av det som ikke virker

Utvalget leverte sin rapport (NOU 2018:6) i mars. Denne er nå på høring. Det er mange tilsynelatende gode forslag fra utvalget. Likevel er mitt totalinntrykk at man vil gjøre mer av det som ikke virker. Rapporter fra FAFO viser at det har blitt vanskeligere å varsle. Arbeidstakere har mindre tro på at det virker, og større frykt for gjengjeldelser. Ved endringene med aml. 2A tok man i litt kraftigere enn sist. I forslagene denne gangen tar man enda litt mer i. Men er det noen suksess å øke medisindosen, hvis det ikke er riktig medisin?

Midlertidighet er problemet

Utvalget berører lite det aller viktigste – et godt organisert arbeidsliv med faste og trygge ansettelsesforhold og et systematisk HMS-arbeid. Midlertidig ansatte vil sjelden risikere jobben ved å si i fra. I hvert fall ikke hvis de ikke har tillitsvalgte og verneombud å støtte seg til. Tydeligere krav til samarbeid om det systematiske HMS-arbeidet, herunder arbeidsmiljøutvalg og samarbeid med verneombud og tillitsvalgte, er et viktig grunnlag for å kunne utvikle et godt ytringsklima. For eksempel vil en god kultur for håndtering av avvik, kunne forhindre alvorlige varslingssaker og bygge en kultur for at her er det helt ok å si ifra.

Folk føler ikke trygghet

Varslingsutvalget foreslår ytterligere krav til hva varslingsrutinene skal inneholde. Vel og bra, men hva hjelper det når man ikke begrenser hva rutinene ikke skal inneholde? Jeg har nylig sett forslag til varslingsrutiner der arbeidsgiver er mest opptatt av hva man ikke skal varsle om. Det gjør ikke at folk føler seg trygge på å varsle.

Å varsle via verneombud er alltid forsvarlig. Kanskje er verneombud og tillitsvalgte de viktigste varslingskanalene. Vi bør alltid gå videre med varslingssaker, selv om det ikke er arbeidsmiljøsaker. Saker som blir for belastende for lokalt verneombud, løftes til hovedverneombudet som har en sterkere posisjon.

Varslingsutvalget har gjort en god utredning, rapporten er nyttig å lese, men forslagene holder ikke. Som i mange andre saker er det fagbevegelsen og verneombudene som må jobbe for et bedre ytringsklima og bedre forhold for varsling.