Nye varslingsrutiner

Stortinget har vedtatt nye varslingsregler i arbeidsmiljøloven. De trådde i kraft 1. juli 2017. Utvalg for arbeidsmiljø i Fagforbundet gir en kort oppsummering endringene her.

02.10.2017 av Utvalg for arbeidsmiljø i Fagforbundet
Sist oppdatert: 09.10.2017

Formålet med varslingsreglene er at arbeidstakere skal ha mulighet til å si fra om ulovlige og kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, uten å være redd for gjengjeldelse fra arbeidsgiver. Kritikkverdige forhold kan for eksempel være brudd på hvitvaskingsrutiner og sikkerhetsrutiner på arbeidsplassen, mobbing og dårlig ledelse. De nye reglene for varsling er ment å styrke varslingsvernet og gjøre retten til å varsle mer synlig og tilgjengelig for arbeidstakerne. Virkeområdet for reglene utvides og arbeidsgivers plikt til å etablere rutiner for intern varsling er betydelig skjerpet.

De nye reglene innebærer i tillegg:

• Alle virksomheter som jevnlig sysselsetter fem ansatte eller flere skal ha skriftlige rutiner for intern varsling.
• Det stilles minimumskrav til de skriftlige varslingsrutinene.
• Innleide arbeidstakere får utvidet varslervern. Fram til lovendringen har innleide arbeidstakere kun hatt varslervern hos utleievirksomheten.
• Myndighetene skal ha taushetsplikt om hvem som varsler.

De nye reglene er samlet i et nytt kapittel 2A i arbeidsmiljøloven. Plikten til å utarbeide varslingsrutiner vil falle inn under bedriftens HMS-arbeid. Dette fører til at det vil falle inn under Arbeidstilsynets tilsyns- og påleggskompetanse.

Videre tiltak 

Arbeidstilsynet kan også gi pålegg om å etablere varslingsrutiner. Dette er en viktig endering for verneombudene. På samme måte som tid-ligere skal arbeidstakere ha vern mot gjengjeldelse ved varsling. Varslervernet er videre styrket gjennom nye taushetspliktsregler.

Vern av varsler 

Tilsynsmyndigheter og andre offentlige myndigheter som mottar varsler, plikter å hindre at andre enn dem som arbeider med saken får kjennskap til varslerens navn, eller andre identifiserende opplysninger om varsleren. Det innebærer at partene i en varslingssak, inkludert arbeidsgiveren, ikke har rett til å få vite varslerens identitet når det er varslet til offentlige myndigheter.

Vi anbefaler at alle tillitsvalgte og verneombud som har arbeidsplasser som mangler skriftlige rutiner for varsling, etablerer dette så raskt som mulig. Også på de arbeidsplassene som allerede har rutiner for intern varsling, vil det være nødvendig å ta en gjennomgang for å sikre at de tilfredsstiller lovens minstekrav.

Husk at denne gjennomgangen skal gjøres i samråd med de ansatte, deres tillitsvalgte og verneombud.