Jordmordagen 5. mai: Fødselshjelp i koronaens tid

Barn kommer til verden til alle tider, også under koronaepidemien. Kvinner som skal føde er nå ekstra bekymret, fordi det er lett å bli utrygg på situasjoner som føles som ukontrollerbare, skriver Fagforbundets jordmor Annett Hegén Michelsen.

05.05.2020 av Informasjonsavdelingen
Sist oppdatert: 02.02.2021

En kvinne som skal føde barn er i en svært sårbar fase i livet og det er viktig at hun opplever å være i trygge omgivelser med mennesker rundt seg som hun kan stole på. Tryggheten er avgjørende for at hun skal ha en god fødselsopplevelse.

Vi har den senere tida sett at mange store fødeavdelinger praktiserer et strengt smitteregime, som blant annet begrenser partnerens tilstedeværelse under fødselen. Kvinnen som skal føde opplever nå at hennes nærmeste støttespiller har begrenset adgang til å delta i fødselsarbeidet og at barselstiden må tilbringes alene på sykehusavdelingen.

Hjemmefødsel, et alternativ for noen

Små fødeavdelinger har derimot mulighet for mer fleksible løsninger under pandemien, fordi de har færre fødepasienter og færre som er involvert i hver enkelt fødsel. Også i en planlagt hjemmefødsel vil antallet personer som er til stede være begrenset. Dette gjør at kvinnen ikke utsettes for smitte fra andre en dem hun bor sammen med. Fødsel i hjemmet er selvfølgelig avhengig av at alle involverte parter er helt friske og at retningslinjer for fødsel hjemme blir fulgt.

Valget om å føde hjemme eller på en liten fødeavdeling, er en del av den fødselsomsorgen norske kvinner tilbys. Likevel opplever mange kvinner at de ikke har noe reelt valg av fødested. Dette medfører ekstrabelastninger i en tid hvor mange frykter å bli utsatt for smittefare og utrygge forhold ved fødsel på store fødeavdelinger.

Kjemper for fødeavdelingene i distriktene

Den senere tida har fødselsomsorgen i distriktene og nedleggelsen av små fødeavdelinger fått stor oppmerksomhet. Til tross for at Stortinget har vedtatt at det ikke skal legges ned flere fødeavdelinger i Norge, ser vi at flere avdelinger i distriktene står i fare for å bli slått sammen eller nedlagt. Dette har skapt sterkt folkelig engasjement, og «bunadsgeriljaen» er blant dem som har protestert kraftig mot at fødsels- og barselomsorgen utvikler seg i feil retning.

Det har vært fagpolitisk enighet om at fødselsomsorgen i Norge skal være differensiert og desentralisert. Likevel hadde Norge allerede i 2009 færre fødesteder med akuttfunksjoner enn det WHO anbefaler. Nedleggelse av fødeenhetene og lang reisevei har bidratt til at stadig flere barn fødes uplanlagt hjemme, eller underveis til sykehus.

Vi vet at 18 prosent av alle norske kommuner har mer enn 2 timers reisevei til nærmeste sykehus. Undersøkelser viser at disse fødslene medfører en betydelig helserisiko for mor og barn. I retningslinjene for fødselsomsorgen: «Et trygt fødetilbud» mener man at kvinner som har lengre reisevei enn 90 minutter til fødeavdelingen, skal ha kvalifisert følge underveis.

Kvalifisert følge er i denne sammenhengen jordmor. I Norge mangler 77 kommuner slik følgetjeneste, meldte VG i fjor. Mangel på jordmødre i distriktene gir økt belastning på annet helsepersonell.

Utfodrende å rekruttere nye jordmødre

Nedleggelsen av fødesteder forsetter uten at jordmortjenesten i distriktene oppgraderes, samtidig som det er vanskelig å rekruttere jordmødre til de stillingene som utlyses. Krevende arbeidsforhold, med stor vaktbelastning og dårlige lønnsforhold, er ofte årsaken til dette.

Mange eldre jordmødre avslutter sin arbeidskarriere de kommende årene. På nesten halvparten av fødeavdelingene vil 20 til 50 prosent av jordmødrene nå pensjonsalder innen fem år. Samtidig utdannes det for få jordmødre i Norge, og få nyutdannede ønsker å stå i de utfordrende situasjonene som fødselshjelp i distriktene krever. Vi vil derfor ha store problemer med å få til en forsvarlig fødselshjelp og følgetjeneste utenfor sentrale strøk framover.

Lytt til podkast om jordmoryrket med jordmor Annett Hegén Michelsen 

Barnepleierne må tilbake på fødestua

Nå under koronakrisa har også jordmødrenes arbeidssituasjon på de store fødeavdelingene blitt forverret. Mange føler ikke at de klarer å opprettholde gode nok smitteregimer i arbeidssituasjoner hvor det kreves at man fortløpende går fra en pasient til en annen.

Flere fødeavdelinger har de senere årene valgt å ikke ha barnepleiere i staben. Dette får konsekvenser for den omsorgen man kan gi de fødende i den krisa vi er i.

Disse forholdene er bekymringsfulle i et større folkehelseperspektiv. Mange kvinner får ikke en fødselsopplevelse som oppfyller ønsket om individuell tilpasset og god omsorg.

Fagforbundet er i dagens situasjon opptatt av at:

• Kvinner må kunne føde på små sykehus og hjemme, hvor smitterisikoen er minst.
• Store fødeavdelinger må styrke bemanningen og utvide staben med flere barnepleiere og jordmødre.
• Kvinnen må få den fødselshjelpa hun trenger i sitt nærmiljø, følgetjenesten må styrkes.

 

Skrevet av Annett Hegén Michelsen, leder av faggruppe for jordmødre i Fagforbundet