Yrkesskadeerstatning – mest for menn

21.06.2012 av Bård Jakobsen
Sist oppdatert: 26.06.2012

Dette avdekkes i en ny rapport fra forskningsstiftelsen Fafo, som er laget på oppdrag fra Fagforbundet. I Norge er det omtrent like mange kvinner og menn som blir varig uføre, men når en ser på uføre med godkjent yrkesskade eller yrkessykdom, gjelder dette langt flere menn enn kvinner.

Erfaringa til forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet samsvarer med funnene i rapporten. Hun har i en rekke yrkeserstatningssaker opplevd at kvinner er redde for å overdrive. Dermed kan inntrykket bli at skadevirkningene er mindre enn de virkelig er.

– Dette fører til at de ikke blir hørt godt nok. Skadene kvinner får på jobb blir ofte bagatellisert av retten, sier Rønning-Aaby.

Ifølge Fafos rapport er sju av ti av dem som fikk godkjent erstatning menn. Dette er overraskende siden rapporten i motsetning til tidligere undersøkelser tar hensyn til næring, alder, utdanning og diagnose. Det viser seg at kjønnsforskjellene består.

Det er flere mulige forklaringer på forskjellen i behandling av kvinner og menn i yrkeserstatningssaker. Forskning viser at allmennleger er lite oppmerksomme på sammenhengen mellom arbeidsmiljø og sykdom, og minst bevisst på denne sammenhengen når de møter kvinnelige pasienter. Det skjer for eksempel ofte at kvinner ikke får journalført mulig yrkesskade på første legebesøk. Det kan føre til tap i retten. Her må leger og arbeidsgivere ta ansvar.

En annen forklaring, som Fafo diskuterer, kan være at kvinner i mindre grad søker om yrkesskadefordel fordi den økonomiske gevinsten er mindre. Kvinner arbeider oftere deltid og har gjennomgående lavere lønn enn menn. Færre opptjente pensjonspoeng forut for en skade eller sykdom, fører til lavere pensjonstillegg. Dette kan være demotiverende i forhold til å søke.

Regjeringa har varslet endringer i regelverket for yrkesskadeerstatning, slik at yrkesskader og yrkessykdommer på typiske kvinnearbeidsplasser skal fanges bedre opp. Fafo-rapporten viser forskjellsbehandling utover arbeidsplasstilhørighet og må få konsekvenser for de varslede regelendringene.