Yrkesskade - hva må du passe på?

Alle som får ødelagt sin helse på grunn av arbeidet skal ha lik rett til yrkesskadeerstatning. I dag er det ikke slik fordi belastningslidelser og psykiske lidelser er unntatt. Selv ved skader som faller inn under lovverket får mange avslag fordi medlemmet ikke har gått riktig frem.

05.02.2009 av Anne-Gry Rønning Aaby
Sist oppdatert: 09.02.2009

Lovens krav er at personskade eller sykdom er forårsaket av/skyldes arbeidsulykke. Som arbeidsulykke regnes:1) plutselig eller uventet ytre hending (arbeidsulykke) 2) en belastning eller påkjenning utover det som er normalt for yrket. 

1. Oppsøk alltid lege ved yrkesskader - dokumentér akutt skade.   Det er viktig å ta kontakt med lege med en gang etter at du har vært utsatt for en arbeidsulykke. Det hjelper ikke å gå til legen flere uker eller måneder etter hendelsen, og forklare f.eks. ryggplager med noe som skjedde for lenge siden. Hvis skaden er varig,  pass på at det fremgår av legejournalen. Dette er viktig for å dokumentere såkalte "brosymptomer", dvs at du fortsatt har plager etter akuttfasen. 

 

2. Legejournalen er viktig. Forsikring og NAV innhenter alltid legejournaler, og tidligere plager kan bli vektlagt. Kontroller hva legen skriver. Du har rett til innsyn i egen legejournal. Har du forbigående plager f.eks. pga stress eller livskriser, bør det komme fram. Det er vanskelig å bli trodd i ettertid. Pass på at fullmakten kun gis for relevant informasjon. når forsikringsselskapet ber om innsyn i legejournalen din.

 

3. Yrkesskade må meldes. Når en ulykke skjer, skal skaden/hendelsen straks meldes til arbeidsgiver. Arbeidsgiver har plikt til å melde hendelsen til Arbeidstilsynet. Be om kopi av meldingen som blir sendt. Hendelsen skal også meldes til NAV/forsikring, og det gjør medlemmet selv sammen med lege så tidlig som mulig. Skade må meldes til NAV innen ett år.

 

4. Fyll skademeldingen nøye ut. Få fram en nøye og detaljert beskrivelse av hva som skjedde. Ikke overdriv. Er du i tvil om detaljer, så skriv at du tror det var slik og slik. Snakk med eventuelle vitner, noter navn og telefon.  Sted og tidspunkt er viktig, jf. kravet om på arbeid i arbeidstiden.

 

Arbeidsulykker: Som oftest lett å dokumentere. Man skled i trappen, falt, fikk noe i hodet, glass eksploderte. Ved tunge løft eller andre uventede hendelser er det viktig å få frem det uventede: F. eks søl på gulvet slik at man skled, du glapp taket, hjelpeutstyr fungerte ikke, pasienten falt plutselig/angrep, noe var tyngre enn påregnelig. Ved psykiske skader kan en enkeltstående, eller flere enkeltstående hendelser kunne falle inn under reglene.

 

Belastning utover det normale: Hvis man daglig løfter tungt, vil et tungt løft i seg selv som oftest ikke bli godkjent. Unntak gjelder for spesielt tunge og/eller vanskelige løft. Få frem hva som var uvanlig. Beskriv rommet/stedet, plassering av møbler, lysforhold, gulv. Husk: Det du tror er vanlig, er det kanskje ikke. Selv om du til vanlig steller utagerende pasienter, kan det gjøre hendelsen uvanlig. Arbeidsstillingen er viktig. Få frem hvilken stilling sto du i (foroverbøyd, vridd, stødig/ulendt, trangt/god plass, osv).

 

Den første tidsnære beskrivelsen er den viktigste, selv om det er mulig å utdype etter hvert. Vær presis og sannferdig. En endret forklaring vil ikke tale til din fordel.