Innspill til "barnehager mot 2030"

Kunnskapsdepartementet har bedt om innspill for bedre barnehager fram mot 2030. Vi har sendt inn våre innspill. De kan du lese her

06.04.2021
Sist oppdatert: 06.04.2021

En barnehage i bevegelse handler om å kunne følge forandringer i takt med barnas beste, barnegruppens beste, og i takt med samfunnsmandatets føringer som følger et samfunn i stadig forandring. Dette er en naturlig prosess fordi det handler om mennesker som er i kontinuerlig utvikling. Kvalitet, slik vi ser det, handler bl.a. om tilstedeværende ansatte som har mulighet for å se de ulike behovene som trengs for å iverksette tiltak som skaper utviklingsfremmende leke-og læringsmiljøer i barnehagen. Når barn selv blir spurt om hva som er viktig for dem i barnehagen, er det gjennomgående svaret at de ønsker å ha voksne som er tilstede, gir trøst, støtte og som de kan spørre om hjelp. For å få til dette kreves det god nok bemanning i barnehagen hele åpningstiden. Det kreves tid og rom for å kunne følge opp alle barn i barnehagen og kompetanse til å kunne vite hvilke tiltak som bør settes inn. Fagforbundet Barn og oppvekst mener at dagens bemanningsnorm ikke er tilstrekkelig som den ser ut nå. Vi mener at kvalitet i fremtidens barnehage er helt avhengig av at man styrker bemanningsnormen. Vi mener forholdstallene bør ligge på 2 barn per ansatt på småbarnsavdelingene og 5 barn per ansatt på storebarnsavdelinger. Pandemien har vist oss hvordan både ansatte og barn har det bedre i mindre grupper, med en sterkere grunnbemanning vil dette være lettere å få til. 

Det trengs tid for å kunne skape rom for felles refleksjoner i hele personalgruppen. Ansatte trenger tid til å snakke sammen, dele tanker, erfaring og kunnskap. Det kuttes i midler til bla personalmøter, dette har en direkte konsekvens for kvaliteten i barnehagen. Det bør også være slik at personalmøter benyttes som et kvalitativt og kompetansearena, det handler om å bruke kunnskapen som bor i personalgruppen, og rette arbeidet mot det som oppleves som meningsfylt i et mikronivå.  

Vi er enige at fordelingen mellom rollene bør ligge på minimum 50% barnehagelærere og minimum 25% barne- og ungdomsarbeidere i tillegg til barnehagemedarbeidere, slik kan vi sikre at det vil være god kompetanse om barns utvikling og barnets beste. Samtidig vet vi at det ligger et uforløst potensiale i hvordan barne-og ungdomsarbeideren kan støtte opp om det pedagogiske arbeidet på avdelingen. For å kunne utnytte dette bør det ligge klare yrkesbeskrivelser for alle rollene slik at alle ansatte vet hvilke forpliktelse deres yrkesroller har for barnehagens profesjonsutøvelse. Her må man også kunne tenke at de forskjellige rollene sklir litt inn i hverandre da man tross alt skal jobbe som et team, men en hovedfordeling av oppgaver bør kunne foreligge slik at forventingene til hverandre er klare og tydelige. Som nevnt tidligere vil det være ytterst viktig at man legger til rette for møtetid både for hele personalgruppen, avdelingsvis og for barnehagelærere og pedagogiske ledere uten at dette vil gå ut over tid med barna på avdelingen. Her bør man se på hvordan dette kan løses best mulig, med for eksempel ha kortere åpningstid i barnehagene slik at møtetid da eventuelt legges utenfor.  

Oppgaver som matlaging, vaktmester, vasking og bestilling av varer er gjennom flere undersøkelser beviset som store tidstyver for personalets tid sammen med barna. Vi mener derfor at man bør ta tilbake kjøkkenmedarbeidere, egne renholdere og vaktmestere. 

Forskning sier at det å ha ledere som er sterkt engasjert i det pedagogiske arbeidet også gir et positivt inntrykk og skaper et mer engasjert personale og en større mestringsfølelse. 

Slik vi ser det, kan det å opprette nye fagleder stillinger knyttet til alle barnehager, med et kompetansekrav av master i barnehagekunnskap, være et kvalitativt tiltak. Fagleder vil da ha et overordnet ansvar for å systematisk innsamling av data, og analyse av dette på et mikronivå være et kompetansetiltak i et makronivå, nettopp ved å skape arenaer for lærende organisasjoner. 

Et annet tiltak vil være flere arbeidsplassbaserte studietilbud. Slik vi ser det, kan studenter bidra med sirkulære læringsarenaer, i form av studiesamling, akademisk arbeid tilknyttet direkte mot det pedagogiske praksisarbeidet i barnehagen.  

Å forstå barns væren i verden fordrer at kommende barnehagelærer får en god forståelse, innsikt og kroppslig erfaring for hvordan barn møter livet under deres lekende barnehagehverdag – altså en praksisnær utdanningsform. En styrking av arbeidsplassbaserte og studiesamlingsbaserte barnehagelærerutdanningen kan være et godt utgangspunkt for en mer samhørighet mellom teori og praksis. Hvor teori og praksis jobber sammen med det som er meningsfylt, meningsbærende fra et mikronivå og ut mot et makronivå. Dette spesielt med barns medvirkning og beste i øyemed. Slikt kan vi stå sammen lokalt og sammen jobbe for å heve kompetansen og skape lærende fellesskaper fra det som erfarer og oppleves som meningsfylt. Slikt vil også det være mulig å opprette mer sammenheng mellom utdanning og praksisfeltet, hvor forskning og kvalitetsarbeidet tar basis i det som oppleves som nødvendig fra et mikronivå opp mot et makronivå. 

Vi ser at det er fler og fler barn i barnehagene som trenger en til en oppfølging, og at dette skaper mer press på de ansatte. Dette er en konsekvens av den lave bemanningen og Fagforbundet Barn og Oppvekst mener derfor at en styrking av fagsentrene i form av kvalifisert personale med småbarnsfaglig kunnskap vil være viktig for å få fulgt opp disse barna. I 2017 etterspurte utdanningsdirektoratet tilbud på fagskoleutdanning som var yrkesrettet og kunne gi mulighet for fordypning og spesialisering i fagområder som er særlig viktige i barnehagens arbeid. To av områdene man ønsket fordypning i var: Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse og arbeid med barn med særskilte behov. Man la til rette for 300 studieplasser fordelt på to kull; et kull 2017-2019 og et kull 2018-2020. Mange av fagforbundets barne- og ungdomsarbeidere valgte å ta denne fordypingen. Det er altså mange ute i barnehagene som sitter på denne kompetansen uten å kunne praktisere den ut i virkeligheten. En av grunnene til det er at barne-og ungdomsarbeiderne sammen med barnehagelærerne og det øvrige personalet må drive med brannslukking og barnepass som følge av for tynn bemanning.

 

Yrkesseksjon Kirke, kultur og oppvekst

Fagforbundet Barn og Oppvekst, Oslo