Høringssvar på endring av barnehageloven
Torsdag denne uken leverte barnehagelærernettverket i Fagforbundet Barn og Oppvekst, Oslo sitt høringssvar ang. Regjeringens forslag om "endringer i barnehageloven, plikt til å vurdere norskkunnskaper før skolestart".
26.02.2021
Sist oppdatert: 26.02.2021
Høring på forslag til endringer i barnehageloven om plikt til å vurdere barns norskkunnskaper før skolestart med mer
Barnehagelærernettverket i Fagforbundet Barn og Oppvekst er enige i at språk er viktig for deltagelse i felleskap og for læring, for alle mennesker. Men vi støtter ikke departementets forslag om endringer i barnehageloven. Vi mener det er andre faktorer som bør ses på for å få til et godt språkmiljø for alle barn i barnehagen. Vurdering av språk og sosiale ferdigheter er en del av barnehagens mandat gjennom rammeplanen. Kunnskap om barns språkutvikling og sosiale kompetanse er en del av barnehagelærernes utdanning hvor observasjoner og vurderinger av barns språkutvikling gjøres regelbundet gjennom blant annet lek, samtaler og tilstedeværelse i barns hverdag. Dette regnes som en av barnehagens mange kjerneoppgaver. Gjennom observasjoner av barns kompetanse i samspill og lek, vil barnehagelæreren kunne få informasjon om den språklige kompetansen til barnet. Barn lærer gjennom lek. Det krever også tid nok til å få fordype seg i leken, og det er viktig å huske på at for noen kan dette ta lenger tid enn for andre. Her er det også viktig å ha i mente at det tar tid å lære språk. Barns språktilegnelse kan ikke ses frakoblet resten av barnet eller omgivelsene. Språket kan ikke isoleres, hverken fra kropp eller i seg selv. Språket må alltid ses i sammenheng med omgivelsene og i kontekst, samt som en del av barnets helhetlige utvikling. Noen vokser opp med flere språk hjemme og vil da naturlig ha andre forutsetninger enn et barn som kun vokser opp med norsk språk. Et barn som kommer til Norge ett år før skolestart, vil trenge tid for å lære seg norsk, dette uavhengig om vi kartlegger eller ikke.
Forsking viser at det tar tid å lære seg et nytt språk (godt nok). I mange av de utsatte bydelene i Oslo opplever man at barn også ofte starter i barnehagen det samme året som de skal begynne på skolen. Det vil da hjelpe lite hvis vi bruker tiden på å kartlegge istedenfor å jobbe med språket og de sosiale kompetansene. Morsmålet må ses på som en ressurs og vil være det språket man vender tilbake til når man ikke klarer å uttrykke seg på et nytt språk. Lovforslagets ensidige fokus på barns norskkunnskaper setter barn i et mangelperspektiv, og tar ikke høyde for rammeplanens intensjoner om å anerkjenne og verdsette barns ulike språk og kommunikasjonsuttrykk (https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/barnehagensformal-og-innhold/kommunikasjon-og-sprak/) Det er derfor ytterst viktig at man i barnehagen legger til rette for at barna utvikler morsmålet sitt på lik linje med det norske. Det å skape gode forutsetninger for kommunikasjon vil kunne skape en opplevelse av mening, og det vil heller være et poeng å skape muligheter for at barna skal kunne kjenne på mestring i stedet for krav om «godt nok norsk».
Det er ikke et ukjent fenomen at barnehagen er underbemannet. Til tross for regjeringens intensjoner, fungerer bemanningsnormen som en maksimumsnorm og ikke en minimumsnorm. Problematikken rundt språkutfordringer ved skolestart ligger ikke i at det vurderes og kartlegges for lite i barnehagen. Det handler ikke om at man ikke jobber med språk og norsk språk. Tvert imot, handler det heller om at det ofte ikke er nok ressurser til å få ro. Ro til å legge til rette for gode språksituasjoner der barna og personalet får mulighet til å fordype seg og utforske sammen.
Barnehagelærernettverket mener at departementet heller bør legge trykket og ressursene på økt bemanning, slik at det kan legges til rette for språklig utvikling gjennom muligheten til variert lek i rike lekemiljøer. Barnehagene trenger ressurser til å kunne utforme rommene for språklig utforsking, samt ekstra midler til språkpedagoger og medarbeidere med flere morsmål. Dette for å kunne veilede og styrke barns språkutvikling. Nok personale med tid til å kunne være til stede i leken, vil potensielt føre til at pedagogene naturlig vil kunne fange opp og identifisere områder hos barna som trenger oppmerksomhet og eventuelle tiltak. Vi trenger å få de tospråklige assistentene tilbake i barnehagen slik at de i samarbeid med pedagogene kan vurdere om det er behov for ytterligere tiltak.
I 2017 etterspurte utdanningsdirektoratet tilbud på fagskoleutdanning som var yrkesrettet og kunne gi mulighet for fordypning og spesialisering i fagområder som er særlig viktige i barnehagens arbeid. Et av områdene man ønsket fordypning i var: Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse. Man la til rette for 300 studieplasser fordelt på to kull; et kull 2017-2019 og et kull 2018-2020. Mange av fagforbundets barne- og ungdomsarbeidere valgte å ta denne fordypingen. Det er altså mange ute i barnehagene som sitter på denne kompetansen uten å kunne praktisere den ut i virkeligheten. En av grunnene til det er at barne-og ungdomsarbeiderne sammen med barnehagelærerne og det øvrige personalet må drive med brannslukking og barnepass som følge av for tynn bemanning.
Barnehagelærernettverket mener departementet gjennom høringsnotatet legger opp til et instrumentalt syn på barn gjennom å skille språket fra barnet, uten å ta hensyn til konteksten barnets språkutvikling befinner seg.
Det er ikke ukjent at barnehageprofesjonen melder ifra om alt for svake ressurser til arbeidsoppgaver, dette kommer som følge av en altfor svak bemanningsnorm i barnehagen. Vi mener at en lovpålagt plikt til å vurdere og kartlegge alle barn, vil stjele allerede sårt tiltrengt tid og skape enda en tidsklemme for barnehagelærerne.
I høringsnotatet henviser departementet til tall basert på 6 bydeler i Oslo. Vi mener at et antall bydeler i hovedstaden ikke legger grunnlag for en nasjonal plikt og endringer i barnehageloven, og foreslår at man her heller ser på lokale tiltak. Spørsmål som bør være relevante her er hvilke tiltak som er satt inn i disse bydelene i dag? Hvilket tilbud utover vanlig barnehage får disse barna i dag? Har de morsmålsopplæring/ støtte i barnehagen? Det som også bør være interessant i denne sammenhengen er hvor stor andel av disse barna i de spesifikke utpekte områdene som går eller ikke går i barnehage i dag?
Hilsen barnehagelærernettverket i Fagforbundet Barn og Oppvekst, Oslo