Studentlivet er ingen dans på røde roser
Kjære student. Det å studere kan være en drøm, men også et mareritt. Jeg vil lytte, og jeg håper alle universiteter, skoler, høyskoler og arbeidsplasser gjør det samme, skriver Fagforbundets studentkontakt i Trøndelag, Vilde Antonie Sundfær, i denne ukas hjertesak.
08.06.2020
Sist oppdatert: 08.06.2020
Studentlivet er topp, ei magisk tid, spennende og masse nytt. Studentbyen er flink til å arrangere aktiviteter og det nye studiet er spennende. Student for første gang, aldri gjort dette før. Fadderuken er noe så mange har snakket om. Fadderukene flyr i vei, kjempestas å henge med fadderne som viser oss i rundt, tar oss med på ting og er engasjerte. Liver er herlig.
Med et smell er studiene fullt i gang. Eksamenstid, praksis, og innleveringer. Pengene strekker ikke til, leie, mat og transport. Så mye man skulle ha deltatt på, men har ikke råd. Lange ensomme dager. Pugge, pugge. Forsøker etter beste evne å ringe hjem en gang i uka, og holde kontakten med venner hjemme, men trettheten kommer først.
Les også: Tre ganger flere sliter med angst og depresjon under pandemien
Ukene flyr og ensomheten siger på. Hvem kan jeg snakke med? For alle de andre er det sikkert det samme; pugge, sove, pugge. Kan ikke forstyrre. Eksamen om en uke, er ikke klar. Alt er helt kaos, det går ikke bra. Søvnløse netter, og lite mat. Andre har klart det før, hvorfor ikke meg? Gidder ikke dette noe mer. Lyset er ikke å se. Er dette verdt det? Studiene er kanskje ikke en dans på røde roser likevel.
Kjære student, som studentkontakt i Fagforbundet Trøndelag har jeg med tiden hatt mange samtaler med studenter som møter motgang. Mange opplever i perioder tøffe stunder som kan virke til å vare i en evighet. Det å studere kan være en drøm, men også et mareritt. Et evig langt mareritt som du føler aldri tar slutt. Men du er ikke alene, det er flere som seiler samme båt.
Én ting må du alltid huske! Det finnes alltid noen å snakke med. Selv i de mørkeste stunder hvor du føler du har gått i en evig tung motbakke. Det finnes alltid et lys i mørket. Ring, send en snap, melding eller fortell noen. Foreldre, besteforeldre, venn, organisasjon, studentkontakt, fadder, lærer eller en hjelpetelefon. Det viktigste er at du deler dine tanker og opplevelser av ensomhet og det du sitter inne med, med noen. For det er alltid noen der, som lytter, tar en hånd rundt deg og ønsker at nettopp du skal ha det bra.
Les også: Her finner du din studentkontakt
Jeg ønsker å ta del, jeg lytter og jeg håper at alle universiteter, skoler, høyskoler, arbeidsplasser, alle tar psykisk helse på alvor og setter inn tiltak som kan fange opp de som sitter med de mørke tankene. Spesielt i denne spesielle tiden, hvor mange opplever det ekstra tungt!
Din psykiske helse er viktigere enn det aller mest her i livet.