Kvinnedagen 2021

8. mars er kvinnenes kampdag. Les Likestillingsutvalgets Heidi Engum sin appel her.

07.03.2021
Sist oppdatert: 07.03.2021

I år som alle år siden 1991 skal jeg feire og markere Kvinnedagen. Det er min dag!

Mange menn og overraskende mange kvinner skjønner ikke poenget med å fortsatt gå i tog og rope høyt. Nesten ingenting provoserer meg mer enn det!

Rettigheter forsvinner når man slutter å kjempe for dem. Abortloven er et godt eksempel på det. I mitt voksne liv har jeg gått i 3 demonstrasjoner for å forsvare lovbestemt rett til abort. En lov som ble innført i Norge da jeg var 4 år. Så måtte jeg som 40 åring ut å rope i gatene om å få beholde retten til å bestemme over egen kropp. Men dette var ikke nok.

I 2018 måtte jeg ut å rope igjen, fordi min menneskerett til å bestemme over egen kropp ble til et politisk spill, hvor et parti som representerer 4-5% av Norges befolkning kunne kaste den sittende regjering. Regjerningen ble sittende, de inngikk et kompromiss, rundt bordet satt det for det meste menn. Menn fikk bestemme og kvinners kropp ble tråkket på.

8.mars i 2019 gråt jeg, jeg var sint, jeg var lei meg, men jeg var også ekstremt rørt. Over hele landet doblet og triplet og 5 doblet deltagelsen i toget vårt. Det kom så mange unge kvinner til. Det kom så mange unge menn til. Vi var ikke lengre bare 68’ere med lilla skjerf og fotformsko eller sinnafeminister født på 70- og 80-tallet.

Ikke misforstå meg. Kvinnekamp handler ikke bare om abortsaken, det er bare den som gjør meg mest sint,

Kvinnekamp handler om økonomisk frigjøring, vi måtte ha en mann til å co-signere lånene våre til utpå 1970 tallet. Du synes sikkert dette er tullete i dag. Men dette er faktisk noe vi måtte kjempe for.

Vi kjemper fremdeles for økonomisk likhet. Vi krever heltidsstillinger, vi krever likelønn, Vi krever annerkjennelse for at å jobbe i helse og omsorg er like mye verdt som å jobbe i industrien. Covid-19 har vel lært oss dette nå.

Så hvorfor tjener menn i industrien og håndverksyrker så mye mer enn de typiske kvinneyrkene. Hvorfor er vår verdiskapning mindre verdt?

I år blir det ikke noe tog, men jeg er privilegert til å bli med på en digital markering. Jeg skal stå andektig å tenke på alle de sterke kvinnene som kom før meg. Kvinner som har gjort min verden bedre å leve i. Jeg skal også tenke på kvinner i andre land som enda ikke har de helt grunnleggende menneskerettighetene, fordi de er kvinner.

Jeg takker Katti Anker Møller. Jeg takker mine søstre fra Drammen Betzy Kjelsberg og Othilie Bie.

Gratulerer så mye med dagen alle mine medsøstre.

Heidi Engum

Likestillingsutvalget, Fagforbundet Vestre Viken.