Fagforbundet etterlyser mer statlig finansiering og sikring av kommunale kulturtjenester

For å sikre et godt kulturtilbud for alle barn og ungdom, krever Fagforbundet at mer av dette tilbudet finansiers av staten. Beskjeden kom tydelig frem under stortingets høringsrunde om barne- og ungdomskulturmeldinga som kom 26. Mars.

27.04.2021
Sist oppdatert: 25.05.2021

Meldingen vektlegger mangfold, inkludering og medvirkning i kulturlivet. Fagforbundets  medlemmer i kultursektoren jobber med dette hver dag, og det er ofte tidkrevende arbeid som det må settes av ressurser til.  

I dag utgjør prosjektfinansiering en betydelig del av kulturøkonomien. Dette kommer ikke alle kommuner til gode. Skal alle barn få et godt tilbud uavhengig av hvor de bor er det nødvendig med mer statlig finansiering.

Samtidig er det viktig at det rettes fokus mot den store andelen som arbeider deltid og i midlertidige stillinger i kultursektoren. Dette er med på å gjøre sektoren sårbar.

- Stabile arbeidsforhold er en forutsetning for inkluderende kulturtjenester med et helhetlig perspektiv, forteller leder av yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst, May-Britt Sundal.

Fagforbundet støtter også forslaget om en ny kulturlov etter modell av folkehelseloven. Vi mener loven bør stille krav til relevant kompetanse for dem som arbeider med barn og ungdom. En ny kulturlov bør gi konkrete kvalitetsstandarder, og ta høyde for forskjellen mellom storby og distrikt. Den bør stille krav til ikke- diskriminering, også når kulturtilbud utføres av organisasjoner/trossamfunn.

Det er bra at loven også skal gjelde kulturskolen, slik at kulturskolen forankres i kultursektoren i tillegg til skoleverket. Fritidsklubber er ikke lovfestet, og er utsatt for kutt i den kommunale budsjettprosessen. Når loven utformes forventer vi derfor at fritidsklubbene og de åpne møteplasser nevnes eksplisitt i den nye loven.