Se Harald Eia forklare frontfagsmodellen i lønnsoppgjøret
Skulle du gjerne hatt frontfagsmodellen, som ligger til grunn for lønnsoppgjørene, forklart på en enklere måte? Du er ikke den eneste, og derfor inviterte vi Harald Eia på frokostmøte 20. mai for å forklare frontfagsmodellen. Du kan se opptaket her i 14 dager.
20.05.2021
av
Ingvild Hunsrød
Sist oppdatert: 10.01.2023
Dette opptaket er ikke lenger tilgjengelig.
Frontfaget er en sentral del av hvordan lønnsforhandlinger foregår i Norge. Harald Eia forklarer hvordan han oppdaget frontfagsmodellen i dette frokostmøtet, og han går gjennom kanskje overraskende effekter den har hatt i Norge. Etter innledningen deltok han i en samtale med Mette Nord, leder i Fagforbundet, og Roger Bjørnstad, sjefsøkonom i LO. Samtalen ble ledet av leder for politikk- og samfunnsavdelingen i Fagforbundet, Gunn Karin Gjul.
Høyere lønnsnivå gir mer teknologisk utvikling
Harald Eias oppdagelse av frontfagsmodellen startet med spørsmålet "Hvor i verden er det lettest å bli rik?" Han fant at Skandinavia har flere milliardærer per million innbyggere enn USA, og grunnen er fordi vi har organisert arbeidslivet vårt bedre.
– I USA er det butikkjeden du jobber i som bestemmer lønna til de som jobber i butikken. Tilbud og etterspørsel bestemmer det. Men i Norge er det det samordnede lønnsoppgjøret som bestemmer lønna. Derfor finnes det ikke yrker som for eksempel posepakkere i Norge, forklarer han.
Han viser også hvordan høyere lønnsnivå fører til mer teknologisk utvikling og mer effektivitet blant bedriftene, man finner teknologiske løsninger der hvor andre land bruker lavtlønt arbeidskraft.
Selvstendige nordmenn
På grunn av høy grad av fagorganisering i Norge har vi også jevnere lønnsnivå enn i USA, fordi her bestemmes ikke lønnsnivå av tilbud og etterspørsel. Her tjener for eksempel en helsefagarbeider mer enn i USA, mens en farmasøyt tjener mindre.
Eia mener dette mer likeverdige arbeidslivet gjør at folk jobber mer selvstendig. – Som en norsk bedriftsleder sa til meg: Norske industriarbeidere tar beslutninger som tyske ingeniører tar, sier Eia i foredraget.
Frontfagsmodellen er sentral i norsk lønnsutvikling
Frontfagsmodellen er viktig for norsk økonomi. Den sikrer at lønnen i de konkurranseutsatte bransjene ikke er vesentlig lavere enn i resten av landet. Hvis ikke vil det gå ut over Norges eksport, og dermed vil det svekke økonomien vår.
Frontfagsmodellen gir mindre lønnsforskjeller. Den hindrer at yrkene som har sterkest markedskraft får presset opp sin egen lønn på bekostning av andre.
Mindre forskjeller med frontfag
Etter Harald Eia sin innledning, er det samtale mellom leder i Fagforbundet, Mette Nord og sjefsøkonom i LO, Roger Bjørnstad. Samtalen ledes av Gunn Karin Gjul, leder for politikk- og samfunnsavdelingen i Fagforbundet.
Mette Nord er opptatt av at frontfagsmodellen gir oss et samfunn med mindre lønnsforskjeller: – Noen opplever at de har en type markedskraft og de vil utfordre denne modellen. Men da blir det alles kamp mot alle, og det er alltid de med sterkest markedskraft som vil ta ut mest. Da vil modellen falle sammen, og vi vil få enormt store lønnsforskjeller, sier hun.
Roger Bjørnstad poengterer at lønnsforskjellene mellom like yrker også er store i land som USA. – Den amerikanske ingeniøren vet ikke hvilken lønn han får, for det er noen som tjener skyhøyt og et flertall som har en lav lønn. Så du vet ikke på forhånd om du kommer til å bli den høytlønte eller den lavtlønte, sier han.
– Årets lønnsoppgjør er et solidaritetsoppgjør, og at de som har stått i front i pandemien er veldig mange flere enn bare noen få utvalgte yrkesgrupper, sier Mette Nord.
Se opptaket fra frokostmøtet på Facebook (tilgjengelig i 14 dager)