Kirka omorganiseres – kan bli tøft for medlemmer og forbund

Forbundets medlemmer som jobber for kirka, står foran en stor omorganisering. Medlemmene skal ivaretas. Medbestemmelse og fortsatt trygge og gode arbeidsplasser er målet for forbundet. Er vi klare for denne jobben?

13.06.2021 av Kari-Sofie Jenssen
Sist oppdatert: 02.07.2021

- Kirka eller KA-området, som vi sier i Fagforbundet, er litt smalt, smått og fremmed for mange, og derfor vanskelig for fagforeninger å ta ordentlig tak i.

Dette sier Bjarne Kjeldsen, rådgiver i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst. Han har en bekymret rynke i panna.
May-Britt Sundal, politisk leder for seksjonen, sitter sammen med Kjeldsen på Teams. Sammen vil de appellere til fagforeningsstyrene i bygd og by om å ta initiativ overfor KA-medlemmer og tillitsvalgte.

 

- Kontakt medlemmer og andre ansatte i kirka. Desto flere medlemmer vi har og desto flere aktive tillitsvalgte vi har, desto større er muligheten for å ivareta medlemmene på en god måte i denne omorganiseringen.

Sundal mener at nå må tida brukes til å bygge organisasjonen, bli kjent med medlemmene i KA og få innblikk i hva de mener og tenker om framtidig organisering av sektoren.

- Vi må få til en god informasjonsflyt mellom regionen, yrkesseksjonen og fagforeninga, sier hun.

Konsekvenser for alle

Uansett hvilken modell som velges for Den norske kirke, så vil det få konsekvenser for medlemmene. Arbeidsgiveransvaret endres både for prestene, som i dag har bispedømmerådet som arbeidsgivere, og for øvrige ansatte som har fellesrådene som arbeidsgivere.

- Målet med omorganiseringen er at alle skal ha samme arbeidsgiver. Dette har vært på trappene i årevis, men nå kommer det, sier May-Britt Sundal

Bjarne Kjeldsen forteller at «prostimodellen», som nå ligger på bordet, får konsekvenser for alle medlemmene i sektoren.

- Prestene foreslås eksempelvis å gå fra en modell hvor de nesten har vært den eneste yrkesgruppa og hvor deres fag har hatt stor plass, og inn i en modell hvor de er sammen med flere andre arbeidstakere. Mange flere hensyn må tas. Det får selvsagt konsekvenser for yrkesutøvelsen deres og for alle de andre, også.

Hva er vanskeligst?

Det er ikke enkelt å si hvem det blir vanskeligst for i den nye organiseringen, skal vi tro Kjeldsen og Sundal, men per dags dato er usikkerheten det verste.

- Ingen vet riktig hva som blir resultatet, vi vet bare at store endringer er på gang, sier de to.

Bjarne Kjeldsen forteller videre at det til slutt er kirkemøtet som avgjør, og det skjer forhåpentligvis i 2023. Før det skal fagforbundet svare på en høring. Innen den tid er det viktig at vi har opprettet god kontakt med medlemmer og tillitsvalgte i sektoren, og at vi er blitt mange flere.

Bjarne Kjeldsen og May-Britt Sundal mener det er en utfordring at vi har mange små virksomheter med få medlemmer. Der er vanskelig å rekruttere tillitsvalgte blant annet.

- Det er forskjell på by og land. I byene har vi ofte større miljøer, forteller Kjeldsen.

Han sier at målet nå er at vi er bedre skodd når endringene blir konkrete både lokalt og regionalt. Da må vi ha flere medlemmer og tillitsvalgte på plass med god kunnskap om sektoren.

Skjer litt allerede:

• Intern arbeidsgruppe sentralt er i gang med å behandle spørsmålene rundt det juridiske og organisatoriske.
• Verveløpeseddel er under produksjon, og sendes ut til hver region. Må videresendes fagforeningene med KA-medlemmer.
• Spørreundersøkelse vil gå ut til alle medlemmene i KA-området.  

Den norske kirke i dag, og eventuell ny modell

Soknet er en geografisk avgrenset menighet. Soknet eier kirkebygg og gravplass og styres av menighetsråd/sokneråd og fellesrådet. Menighetsrådet er kirkemedlemmer valgt av soknet og den lokale soknepresten. Fellesrådet er representanter for menighetsrådene i en kommune, en representant for prestetjenesten og en fra kommunestyret. Fellesrådet har arbeidsgiveransvar for de ansatte, utenom prestene.

Bispedømmet/Bispedømmerådet
Ved kirkevalgene er det et eget direktevalg til bispedømmerådet. Bispedømmerådet ansetter prester og har arbeidsgiveransvaret for disse regionalt. Biskopen er den geistlige lederen i bispedømmet. Bispedømmet er delt inn i prostier der prosten leder prestetjenesten.

Kirkemøtet
Kirkemøtet består i hovedsak av medlemmene i de elleve bispedømmene. Kirkemøtet avgjør hvordan Den norske kirke skal organiseres.

Bispemøtet
Alle biskopene møtes for å uttale seg om kirkelige og teologiske saker. Bispemøtet ledes av Preses. Dette er det høysete organet i Den norske kirkes embetsstruktur.

Slik kan det bli
I rapporten som danner grunnlaget for høringen utredes varianter av en modell der prostiet er nivået der arbeidsgiveransvaret for alle kirkelige ansatte skal plasseres. Det nåværende fellesrådet på kommunenivå erstattes med et organ som de fleste steder dekker flere kommuner. Flere spørsmål knyttet til ledelse, balanse mellom embete og råd, ivaretakelse av ansatte, gravferdsforvaltning og relasjonen til kommunene vil bli krevende å finne svar på.