Kulturytring i Drammen: Ansatte er mer lojale enn de trenger å være

Kommunalt ansatte har langt større ytringsfrihet enn de tror, og arbeidstakere er også langt mer lojale enn de trenger å være. Det kom fram da Fagforbundet deltok på Kulturytring Drammen.

24.06.2021
Sist oppdatert: 24.06.2021

Kulturytring Drammen var et tre dager langt arrangement om kulturpolitikk, som ble arrangert i Drammen 21.- 23 juni. Arrangementet var en hybrid mellom digitalt og fysisk, som samlet det norske kulturlivet i samtaler og debatt om kunst- og kulturpolitikk.

Som kulturforbund med medlemmer innen det brede kulturlivet i både privat og offentlig sektor, var Fagforbundet selvsagt tilstede.

Fagforbundet valgte et tema som kommunale og fylkeskommunale kulturarbeidere opplever, nemlig begrenset ytringsfrihet. Det er utfordrende å ha en jobb som innebærer å skape arrangementer eller utstillinger som skal bli sett og hørt, og som skal sette preg på et lokalsamfunnet, når man jobber i en politisk styrt organisasjon. Ytringsfriheten i kommunalt sektor er begrenset av flere forhold enn ytringsfriheten til det ansatte i andre sektorer opplever. Ethvert kulturarrangement kan være et mikrofonstativ for et budskap, og en stemme er sjelden nøytral.

Dette ønsket vi å sette fokus på i onsdagens seminar under Kulturytring Drammen. I seminaret startet vi opp med to foredrag før vi avsluttet med en panelsamtale.

Første foredragsholder var Sissel Trygstad, forskningssjef i Fafo. Trygstad snakket om hvorvidt kommunalt ansatte kan ytre seg om kritikkverdige forhold på arbeidsplassen, eller ytre seg i mediene om samfunnsforhold. Sissel Trygstads forskning viser til at en relativt høy andel ansatte har blitt kalt inn på teppet og fått skriftlig advarsel for å ytre seg i lineære eller sosiale medier. De ansatte har klaget på advarselen til sivilombudsmannen, og det er disse sakene Sissel har gjennomgått i sin forskning. Ansatte har i disse sakene ytret seg om enten kritikkverdige forhold for brukere, eller om politiske holdninger. I sakene Trygstad har studert viser det seg at den ansatte har rett til slike uttalelser, og at lederes reaksjoner strider mot lovverket. Trygstads forskning viser også at midlertidige ansatte har en langt større sannsynlighet for å være redd for å ytre seg enn faste ansatte.

Det neste foredraget ved Kathrin Pabst handlet om hvordan den enkelte ansatte opplever å balansere ulike hensyn og behov mot hverandre. Pabst har forsket på kulturarbeideres forhold til de kulturarrangement og utstillinger de skaper, fortrinnsvis i museumssektoren. Også Pabst viser til flere eksempler fra sin forskning på at ledelsen setter begrensninger for kunstneres prosjekter, dersom utstillingene omhandler kontroversielle tema. Det viser seg også at ansattes holdninger tilsier at det er en grad av selvsensur, som gjør at ansatte oppfatter at de ikke har lov til å ytre seg. Kulturarbeidere kan føle at de må forholde seg til og balansere ulike behov fra brukerne, uuttalte og gjerne skiftende krav fra lederne og politiske føringer. Disse kolliderer i tillegg ofte med egne profesjonelle og personlige verdier. Forsøket på å navigere i dette spenningsfeltet kan føre til utmattelse, desillusjonering og sykmeldinger.

Arrangementet ble avsluttet med en panelsamtale der utviklingsrådgiver ved Kristiansand kulturskole Knuden, Odd Christian Hagen og fribykoordinator ved Skien bibliotek Arne Olav Lunde Hageberg deltok i panelet sammen med Kathrin Pabst.

Panelet diskuterte hva som hindrer ytringsfrihet i kommunalt kulturliv, og hva som skal til for å skape et bedre ytringsklima. Arne Olav Hageberg, som er fribykoordinator ved Skien bibliotek poengterte både den beskyttelsen mediene har gjennom å ha en redaktør og en flat struktur, som gjør at journalister ikke står personlig ansvarlig for kontroversielle ytringer. Deres redaktør tar ansvaret for dem, mens i kommuner med flere ledere på ulike nivåer, og en politisk ledelse, gjør at ansvaret i praksis faller på den enkelte kulturarrangør.  Odd Christian Hagen pekte på at det blir for lite spontant dersom man vil engasjere seg som innbygger, fordi man må være bevisst hvilke andre roller man har i det offentlige rom. For et skapende menneske setter både kommunal organisering, økonomihensyn og politisk korrekthet begrensninger for andre ytringer enn de rent faglige.

Panelsamtalen ble oppsummert med en påminnelse om at Fagforbundets medlemmer ikke trenger å stå alene dersom de blir kritisert for sine ytringer, enten de er kunstneriske eller politiske. De kan kontakte sin fagforening, dersom de mangler støtte fra sin leder. Også kommunale ledere må få mer kompetanse om kulturarbeidernes faglige dilemma. Dersom de kommunale kulturvirksomhetene skal kunne skape noe, må ledelsen støtte sine ansatte i møte med eventuelle kritikere. Bare slik kan kulturvirksomheten ivareta kunstfaglige hensyn framfor det som til enhver tid måtte være minst mulig kontroversielt.