Ny rapport om ABE-reformen: Flate kutt kamuflert som reform

Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) innebærer et årlig kutt på 0,5 prosent i de statlige driftsbudsjettene og er ment å få statlige virksomheter til å effektivisere. Fafo har sett på hvordan dette har påvirket musikk og scenekunstinstutisjonene.

05.10.2021
Sist oppdatert: 07.10.2021

De offentlig støttede musikk- og scenekunstinstitusjonene som er organisert i NTO (med unntak av Riksteatret) er imidlertid ikke statlige virksomheter eller forvaltningsorganer, men selvstendige virksomheter som mottar statlige tilskudd, og faller ikke inn under Finansdepartementets definisjon av hvilke virksomheter som naturlig skal falle inn under ABE-reformen.

Fafo har derfor undersøkt hvordan disse institusjonene ble trukket inn under ABE-reformen, samt om hensynet til institusjonenes faglig uavhengige stilling (prinsippet om armlengdes avstand) har vært drøftet eller vurdert av regjeringen i lys av reformen.

Studien peker blant annet på at det synes som om Kulturdepartementet har valgt å utsette musikk- og scenekunstinstitusjonene for de samme automatiske kuttene som statlige virksomheter – helt fra ABE-reformen ble innført i 2015 – selv om disse institusjonene ikke formelt sett er en del av reformen og således ikke kan sies å skulle «avbyråkratiseres».

Rapporten peker også på at disse flate, årlige kuttene i institusjonenes grunnbevilgninger, kombinert med en omfordeling av midlene til ulike politisk styrte satsinger, innebærer at virksomhetenes kunstneriske valg og prioriteringer i noe større grad blir politisk styrt.

Les hele rapporten her: https://www.fafo.no/zoo-publikasjoner/item/abe-reformen-i-musikk-og-scenevirksomheter?category_id=20