Man blir behandlet som et dyr, hele saken er grotesk

I Oslo sover 22 år gamle Remi André Jøsang i en køyeseng på rom med 24 andre studenter. Hvorfor greier vi ikke skaffe bolig til studentene våre?

16.08.2017 av Christina Beck Jørgensen og Thomas Alexander Nørstad Jørgensen
Sist oppdatert: 26.10.2021

En aktiv norsk boligpolitikk har knapt eksistert de siste tretti årene. Enten høyre- eller venstresiden har sittet i førersetet, har boligsektoren ligget i markedets hender. De rike eier opp til flere boliger og leier ut til den som er villig til å betale mest. De bryr seg ikke om du har råd til mat eller ikke.

Det er studenter dette går hardest ut over. Vi krever et anstendig boligmarked, for alle. Boligpolitikk må bli en del av velferdsstaten, ikke noe man overlater til det private markedet hvor en liten gruppe skor seg på andres ulykke. Studentene skal ha et mål for året, og det er å studere. Ikke om de klarer å jobbe ved siden av studiene for å overleve eller om de kan bo i et telt i en hage de får låne.

Politikerne, kommunene og skolene må ta ansvar og samarbeide for å finne en løsning. Politikerne kan for eksempel sette grense for makspris på utleie av bolig, samt sette strengere og hardere krav til kommunene om bygging av boliger til studenter.

På NRKs nettsider kunne vi i går lese om 22 år gamle Remi André Jøsang fra Haugesund, som må sove i en køyeseng på et rom med 24 andre studenter mens han prøver å finne bolig i Oslo. Han er én av over 12.000 studenter som fremdeles står i kø for studentbolig den første uken av studiene. Bare i Oslo og Akershus står 6622 studenter i kø.

Resultatet av dette nå og i fremtiden blir at mange må studere utenfor Oslo, skaffe seg en deltidsjobb ved siden av studiene og jobbe alle fridager for å ha penger til mat. Billigste alternativene for mat vil bli brukt, som ikke er de beste alternativene over tid. Vi har både pengene og plassen som trengs for å bygge ut, og politikerne og kommunene må ta ansvaret for det. Det finnes flere muligheter rundt Oslo og Akershus med gode forbindelser med tog, trikk, bane og buss hvor det kan bygges mer. Samtidig ser vi at det bygges flere næringsbygg i oslo sentrum, her bør noen vurdere om det viktigst at næringslivet skal ha mer tilgang på sentrum enn studentene.

Vi krever at man må jobbe for en boligpolitikk som tar mer hensyn til unge, og da spesielt studenter og lærlinger som ikke har samme grunnlag for inntekt som de som jobber i en full stilling. Saken om Remi André er et klart og dessverre godt eksempel på hvordan det ikke skal være.

Nå krever vi at politikerne tar ansvar for de unge studentene som snart vil utgjøre fremtidens arbeidskraft.