Noen unge trenger bare å bli hørt

Ungdom faller ikke ut av arbeidslivet fordi de er late og heller vil ligge på sofaen. Årsakene er mange og de er alvorlige, skriver Christina Beck Jørgensen i denne ukas hjertesak.

14.02.2018 av Christina Beck Jørgensen
Sist oppdatert: 26.10.2021

SSB har nettopp kommet med en fersk arbeidskraftsundersøkelse som viser at det stadig blir færre som er i arbeidslivet, og antallet har falt mye de siste ti årene. Aller verst rammer nedgangen unge i tjueårene. 8.000 mennesker i denne aldersgruppa har falt ut av arbeidslivet bare de siste månedene. Det at unge faller utenfor er ikke fordi de er late, eller fordi de heller vil ligge på sofaen, men årsakene er mange og alvorlige.

En av årsakene som ikke blir tatt nok på alvor er psykisk helse. Dagens ungdom opplever et press så stort at de rett og slett ikke kan nå målene. Man skal levere med gode nok karakterer, og levere på alt som forventes av samfunnet rundt. I en studie utført av Folkehelseinstituttet i 2015 viser det seg at det var 1003 konsultasjoner pr 100 unge innenfor psykiatrien. Dette er de i målgruppen 16 til 24 år. Disse tallene viser hvor viktig det er å ta psykisk helse på alvor, og bidra til at de unge får den hjelpen de trenger så tidlig som mulig.

Les også: Unge fortsetter å falle ut av arbeidslivet

Psykisk helse er fortsatt tabu å snakke om, og mange opplever at de ikke er «syke nok» fordi man ikke føler seg forstått. Det er lettere å ha et bein som er brekt, enn følelsen av å ikke kunne gå ut døra fordi angsten holder deg igjen.

I kommunene i Norge ønsker vi å gjøre det beste for innbyggerne og deres helse. Vi ønsker at unge skal fungere i hverdagen. Jeg vil ta dere med til min kommune, Elverum i Hedmark.

I august 2012 startet Pøbelprosjektet i Elverum. Det er et prosjekt som tar utgangspunkt i unge som har falt litt utenfor. Mange av disse unge har utfordringer psykisk, og med å takle en vanlig hverdag. 25 unge fikk plass og av disse endte hele 75% opp med jobb eller skole. Disse unge trengte å bli hørt, bli stilt krav til og få informasjon om hvilke muligheter som finnes. De trengte at noen trodde på dem.

Eddie Eidsvåg startet dette prosjektet i 1997. Tilbudet retter seg mot unge mellom 15 og 25 år, og det kreves at deltakerne er rusfrie og viser punktlighet. På landsbasis kommer hele 94,6 prosent ut i skole eller jobb etter endt kurs/oppfølging. Dette prosjektet ble for dyrt for min kommune, og hva er dyrest av å hjelpe 25 unge tilbake til en hverdag hvor de kan bidra, eller å kanskje aldri få dem tilbake? Vi må ta tallene og menneskene på alvor, og sørge for at det i hvert fall ikke er svikt i systemet som gjør at de ikke har like muligheter som andre.