Dagens bemanning gir ikke tid for de gode samtalene og kjærligheten de eldre trenger

Vi må ha flere i arbeid på sykehjemmene og i hjemmesykepleien, skriver Marthe Hjelle i denne ukas hjertesak.

28.06.2018 av Marthe Hjelle
Sist oppdatert: 26.10.2021

For utenforstående er kanskje et sykehjem en oppbevaringsbolig, men det er ikke det. Et sykehjem er et hjem, det er der de bor. Det er ikke oppbevaring.

Jeg vil gjerne gi dere et innblikk i min arbeidsdag: Arbeidsdagen har startet, 12 eldre, syke og svake. Vi er tre på jobb som fordeler disse 12 oss i mellom. Halvparten skal være oppe innen klokken er 09.00, nå er klokken 08.00. En av de eldre har blitt akutt syk i løpet av natten. Sykepleieren må konsentrere seg om henne, og pårørende. Så da var det 11 eldre, syke og svake fordelt på to pleiere. Det går bra, så lenge alle er oppe innen klokken er 15.00 når vi går av vakt, blir det sagt stille på vaktrommet.

Det er tunge arbeidsoppgaver og de eldre får ikke den omsorgen de har rett på. Hadde vi vært én pleier til på jobb denne dagen, kunne alle som hadde lyst få stå opp til frokost og vi hadde hatt bedre tid til å skape en god dag for de eldre. Dette sier vi som arbeidstakere ofte, men vi blir ikke hørt.

Arbeidsgivere og kommunen sier at det er nok folk i arbeid. De vil ikke, eller har ikke penger til å lage flere stillinger. Selv de dagene det er sykdom får vi ikke lov å leie inn ekstra. Det er bedre å slite ut de som er friske, og unge.

Jeg hører ofte at jeg er ung og frisk. Det varer ikke lenge når arbeidsdagene er slik som nå. Vi springer rundt og løfter tungt. Vi har ikke god tid til det som faktisk er viktig, de eldre.

Ja, de får hjelp til stell og mat, men samtalene, de små gledene i hverdagen som vi bør skape finnes ikke, vi har ikke tid. Bare én person mer på en slik arbeidsplass i løpet av vakten kan gjøre dagen betydelig bedre for de eldre.