Innvandrerungdom sliter med å få læreplass

– Vi må bli vurdert og belønnet basert på verdier og arbeidsinnsats, ikke på bakgrunn av hvem vi er eller hvor vi kommer fra, sier helsefaglærling og ungdomstillitsvalgt Mohamed Amaleti Abdi.

19.12.2018 av Martine Grymyr
Sist oppdatert: 26.10.2021

Tall som Utdanningsdirektoratet la fram i slutten av november viser at av yrkesfagelevene som søkte læreplass i 2016 og 2017, fikk bare 58 prosent av ungdommene med innvandrerbakgrunn læreplass. Blant øvrig ungdom fikk nesten 75 prosent av dem som søkte læreplass. I tillegg viser tallene at innvandrerungdom har både høyere fravær og lavere karakterer, sammenlignet med øvrig ungdom.

– Dette er svært bekymringsfullt, sa kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner til NRK.

Sanner får støtte av Fagforbundet Ungs Mohamed Amaleti Abdi. Han er lærling som helsefagarbeider, ungdomstillitsvalgt og sitter i Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg.

– Jeg syns dette er svært trist og bekymringsfullt. Vi har nok en stor jobb å gjøre fremover.  Jo fortere innvandrerungdom fullfører utdanningen sin og kommer inn arbeidslivet, jo bedre er det for alle! Utdanning og læreplass gir unge mennesker muligheten til å komme inn i arbeidslivet og stå på egne ben, sier Abdi.

Utenlandske navn havner bak i køen

Han tror lite sosialt nettverk og manglende referanser kan være noen av årsakene til at innvandrerungdom sakker akterut.

– Vi vet i dag både referanser og nettverk kan være viktige faktorer for å hjelpe ungdom å komme seg ut i arbeidslivet. Jeg tror diskriminering og fordommer også er noen av årsakene til at ungdom med innvandrerbakgrunn sliter med å få seg læreplass, sier Abdi, og fortsetter:

– Når bedriftene først og fremst ser på papirene til lærlingen, blir det gjerne slik at elevene som har utenlandsk navn havner langt bak i køen, og det er trist. Navnet ditt forteller jo ikke hvor bra jobb du kan gjøre.

Les også: – Får du ikke jobb fordi du heter Ali og ikke Ola, er det et tydelig signal på at du ikke passer inn

Skaff deg nettverk og referanser

I NRK-saken nevnes både integrering, forhold i hjemmet og fordommer som mulige årsaker til de store forskjellene.

– Det er ikke lett å skape et liv i et helt nytt land, uten venner, familie eller bekjente. Hvis man ikke er så godt integrert, ikke behersker språket eller ikke forstår det norske systemet, er man også langt mer utsatt for å falle utenfor, sier Abdi.

Les også: Helsefagarbeidere utdannes til ledighet

– Mitt råd til innvandrerungdom er å aldri gi opp. Lær språket godt, skriv en god jobbsøknad hvor dere viser at dere har kompetanse og erfaring.  Prøv å skaffe deg et nettverk eller noen referanser, og hvis det er vanskelig kan du spørre læreren din om han eller hun vil være referanse for deg. Møt opp hos bedriftene og lever en åpen søknad, og spør gjerne om du kan få en kort prat med den som er ansvarlig.

Både næringslivet og politikerne har ansvar

I 2017 var det nesten 29 000 søkere til læreplass, og 72 prosent av dem fikk plass. Til syvende og sist er det lærebedriften selv som bestemmer hvem som får gå i lære hos dem.

Les også: Fagarbeideren er en ressurs

 Mohamed Amaleti Abdi mener likevel at også politikerne har et ansvar for å fjerne forskjellene.

– Vi må ha klare og tydelige tiltak som fremmer likestilling og motvirker diskriminering av elever. Både kommunen og regjeringen har et ansvar for å skape flere læreplasser, slik at det blir nok til alle. I tillegg må næringslivet være sitt samfunnsansvar bevisst, slik at også sårbar ungdom får en mulighet til å komme seg inn i arbeidslivet. Vi har ikke råd til at disse ungdommene blir stående på sidelinja.