Din og vår pensjon, ditt eller vårt valg?
Har du høy lønn, hel stilling og jobber lenge, får du mer i pensjon enn de som har lav lønn, jobber deltid og ikke kan stå i jobb like lenge. Fagforbundet Ung mener dagens levealdersjustering er blodig urettferdig.
30.04.2021
av
Tina Paulsen Stenkløv - Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg
Sist oppdatert: 26.10.2021
I Fagforbundets prinsipp- og handlingsprogram står det at vi skal jobbe for at alle skal ha en god og trygg pensjon. Vi har i dag over 400.000 medlemmer i forskjellige yrkesgrupper, alt fra rådmenn og direktører, til renholdere og barnehageansatte. Forbundets krav er at pensjonen skal være kjønnsnøytral og utbetales så lenge man lever. Dette er Fagforbundet Ung selvsagt enig i. Men hva er egentlig definisjonen på en god og trygg pensjon? Hva skal til for å få et levedyktig pensjonssystem som sørger for at alle kan gå av med en verdig pensjon med helsa i behold?
Hvert år beregnes det hvor lenge de forskjellige årskullene forventer å leve. Det spiller ingen rolle om man er akademiker eller helsefagarbeider. Det er gjennomsnittet av når hvert årskull er forventet å dø som legges til grunn. Hele arbeidslivet sparer man opp en pensjonsbeholdning. Denne beholdningen skal fordeles ut over hver enkelte forventede leveår. Dør man før, er man med på å sponse pensjonen til de som lever lengre enn forventet levealder. Levealderen i befolkningen har allerede økt i over 100 år og pensjonsutbetalingene skal dermed fordeles over et lengre tidsrom enn før.
På det store internett finner man mange forskjellige utsagn om pensjon. Gjensidige.no forteller oss for eksempel at de som har høy lønn vil få mer i pensjon enn de som tjener mindre. De som jobber mange år får mer i pensjon enn de som jobber få år. Og de som jobber heltid får mer i pensjon enn de som jobber deltid. Altså, velger du deg en jobb med høy lønn, samt har en god helse slik at du kan jobbe heltidsstilling i mange år, følger du oppskriften på veien mot en god pensjon. Det skal tydeligvis være ditt valg å velge riktig. Men det er ikke et reelt valg. Vi kan ikke legge ansvaret for pensjon på hver enkelt person. Mange får ikke heltidsstilling, mange kan ikke stå lenger i arbeid og med dagens utvikling får ikke vanlige folk så mye høyere lønn.
På Nav sine hjemmesider står det at «dersom levealderen i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen sikre at pensjonssystemet forblir bærekraftig. Du kan kompensere for dette ved å fortsette lenger i arbeid og utsette uttaket av pensjon. Det forventes at levealderen fortsetter å øke i årene fremover, og de som er unge i dag må derfor regne med å jobbe lenger dersom de vil kompensere for levealdersjusteringen». Men hvorfor må det være slik? Har vi virkelig ikke andre muligheter?
I dag er det pensjonsopptjening fra du er 13 år til 75 år. Tidligere, i «gamle» dager, var det slik at pensjonssystemet var med på å utjevne forskjeller mellom folk ved at man beregnet de 20 beste årene i arbeidslivet og alle hadde minst 66% av lønna når man gikk av. Den gang slapp man et hav av valgmuligheter og et stort ansvar helt alene.
Leder i AUF, Astrid Willa Eide Hoem var ute i Fri Fagbevegelse høsten 2020, hvor hun påpekte at AUF ønsker en mer rettferdig levealdersjustering. Fagforbundet Ung er selvsagt enig i at noe bør gjøres, og vi har sendt inn flere pensjonsforslag til landsmøte vårt i 2022. Vi lurer likevel på om det finnes en rettferdig levealdersjustering. Vil levealdersjusteringen bli mer rettferdig dersom vi for eksempel ser på hver enkelt yrkesgruppe, og gjennomsnittlig arbeidsår, og ikke årskullene? Ja, kanskje. Men det vil alltid være noen som ikke kan jobbe like lenge som andre i samme yrkesgruppe og som da vil komme dårligst ut av en slik ordning.
• Er levealdersjusteringa levedyktig når den hindrer sliterne i å gå av med god helse og god pensjon?
• Er det så enkelt at man kan velge og fortsette lenger i arbeid for å redde pensjonssystemets bærekraftighet?
• Er det bare for renholderen som jobber i et tungt fysisk yrke å velge å fortsette i noen år til, når helsa sier det stikk motsatte?
• Er det slik at dagens ungdomsgenerasjon, hver og en, må være sin egen pensjonslykkes smed?
• Er det rettferdig å overlate dette store ansvaret til hvert enkelt individ?
• Vil vi ha et samfunn hvor forskjellene øker enda mer, og hvor yrkesvalget ditt kan straffe seg dersom du velger «feil»?
• Skal man straffes for å velge et samfunnskritisk yrke som renholdsfaget, og belønnes for å velge seg et yrke som akademiker?
• Hva skjer med velferdsstaten og mangelen på fagarbeidere i fremtiden, dersom alle velger «riktig»?
Fagforbundet Ung synes det er en skremmende utvikling at vi som enkeltpersoner oppfordres til å ta det fulle og hele ansvaret for egen pensjon. Samtidig som det kreves at vi som er unge i dag må regne med å jobbe lenger dersom vi vil kompensere for levealdersjusteringen. De som er unge i dag må jobbe lenger, sies det. Men når dagens levealdersjustering ikke gjør forskjell på akademikeren og helsearbeideren, er dette blodig urettferdig.
Som det står på Fagforbundets egne hjemmeside er det ingen tvil om at Stortingets vedtak om å innføre levealdersjustering har gjort det vanskelig for unge i dag å slutte tidlig, i både den nye og den gamle ordningen. De negative konsekvensene levealdersjusteringen gir er en kamp vi må ta med de politiske partiene, både på høyre- og venstresida.
Hadde vi ikke betalt litt mer i skatt dersom vi visste at vi i fremtiden ville gått av med en anstendig alderspensjon når vi fylte 67 år?
Da vi bygde landet på 1900-tallet løste vi felles utfordringer med økt, felles skatteinnsats. Fagforbundet Ung mener det er slik vi også kan løse pensjonsproblemene. Dessverre kan det være en lang vei å gå for å få med seg partiene på dette. I mellomtiden håper vi landsmøtet til Fagforbundet kan gå med på forslagene våre, og at vi jobber for å sikre oss unge i dag en mer verdig og anstendig pensjonisttilværelse når den tid kommer.
Frem til det skjer endringer i pensjonssystemet vårt har vi to valg; enten kan dagens unge velge seg god helse, riktig jobb med høy lønn, heltid, komfortable arbeidstidsordninger og en arbeidsgiver med en god pensjonsordning. Eller så kan vi ta kampen, engasjere oss og kreve en anstendig og verdig pensjon. Ditt eller vårt valg? God kamp!
Skrevet av Tina Paulsen Stenkløv, på vegne av Fagforbundets sentrale ungdomsutvalg.