– Det handler om mennesker

Kompetansesenteret i Trøndelag lever opp til betydningen av bokstavene i OSS: Omtanke, Solidaritet og Samhold. Maken til stemning og samhold skal man lete lenge etter. I det trivelige, julepyntede lokalet i Folkets hus er det mennesket som står i sentrum.

09.12.2021
Sist oppdatert: 16.12.2021

– Alt vi jobber med handler om mennesker, sier Hanne Nordby, leder av både kompetansesenteret i Trøndelag og i Møre og Romsdal. Det gjentar hun flere ganger i løpet av de timene OSS tillitsvalgte er på besøk. Rådgiverne ved kompetansesentrene bistår ofte folk som er i svært krevende situasjoner.

David mot Goliat

Det kan være yrkesskadesaker som varer over flere år, eller personalkonflikter – hvor det uansett utfall ikke finnes vinnere.

– For oss er ikke dette bare saker, men mennesker, som oftest i en vanskelig livssituasjon. Det kan være folk med helseutfordringer, folk i krise og folk uten inntekt. Ofte er det David mot Goliat, sier Nordby.

De får medlemmene tett innpå seg.

– Som en våre rådgivere sa: «Løsningen spiller ingen rolle for meg, det er medlemmet vi står der for, det er medlemmet vi skal berge jobben til». Jeg er kjempestolt av den moralen og holdningen som er i rådgiverkorpset, sier Nordby.

Også oppsigelser er krevende, uavhengig av om det skyldes forhold ved arbeidsgiver eller arbeidstaker.

– Psykososialt kan det være veldig tungt. Vi møter til tider suicidale medlemmer hvor vi må involvere lege, psykolog, familie og venner.

Også varslingssaker er tøffe, ofte ender de med én taper, og det er varsleren.

– Vår utfordring er å skaffe håndfaste bevis, mye går på hva varsleren føler og opplever, og det kan være umulig å bevise, forteller Nordby.

Baller i bollen

Når man kommer så tett innpå folk i vanskelige situasjoner er gleden ekstra stor når ting løser seg for medlemmene. Og det markerer de. I korridoren står det en stor bolle med baller.

– Vi må feire våre seire. Så når noen vinner en sak eller har gjort en jobb de er skikkelig fornøyde med putter de en ball i bollen. Når bollen er full kjøper vi noe som er til glede for alle. Det kan være et bilde av en lokal kunstner, eller at vi bare koser oss ekstra i lunsjen, forteller Nordby.

Ideen har de fått fra kompetansesenteret i Rogaland. Fagforbundet har elleve kompetansesentre. De gir faglig støtte og hjelper fagforeninger ved behov i forhandlinger og tvistesaker, og de henter inn juridisk hjelp fra forbundsadvokatene når det trengs. Formelt er de underlagt lov- og avtaleverksavdelingen.

 

Stort ansvar

Hanne Nordby har ansvaret for tretten ansatte, derav ni rådgivere, og et stort geografisk område med over 70 fagforeninger. Det er 22 mil mellom i sentrene i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Lederne er valgt av landsmøtet og har derfor en politisk funksjon. Rådgiverne er ansatt, og de er unntatt fra arbeidstidsreglene i arbeidsmiljøloven.

– De jobber slik de selv ser nødvendig, innenfor visse rammer, forteller Nordby.

 

Løser med hjertet

Sentrene samhandler mye med forbundsadvokatene, og spesielt forhandlingsenheten.

– Det som ofte er typisk med de sakene vi jobber med, og som advokatene jobber med, er at jussen ikke har følelser. Derfor er det så viktig at vi prøver å løse sakene utenomrettslig, med hodet, hjertet og følelser. Vi forbereder oss godt og er løsningsorienterte. Samtidig er vi helt avhengige av advokatene. De er ofte med i forberedelser til forhandlingsmøter sånn at vi har ryggdekning på det juridiske.

– I tillegg må jeg skryte av omstillingsenheten. De kaster seg rundt og kommer hvis det er noe, fortsetter Nordby.

Tariff og § 10-12 (4)

Kompetansesentrene har ansvar for å opprette og reforhandle tariffavtaler med arbeidsgivere som ikke er tilknyttet en arbeidsgiverorganisasjon.

– Det kan være frisøren på hjørnet, private barnehager eller dyreklinikker. Det er vi som krever tariffavtalene og reforhandler dem. I tillegg har vi det vi kaller ti-tolv-fire-saker forteller Nordby.

Arbeidsmiljøloven § 10-12 (4) åpner for at arbeidsgiver kan søke om å inngå tariffavtaler med arbeidstakerorganisasjoner om daglig arbeidstid over 12,5 timer.

Tidkrevende langvakter

– Langvakter er blitt et enormt stort område for oss. Som en av rådgiverne våre sa på et møte: «Jeg har jobbet med turnus i over 30 år, men jeg har aldri brukt så vanvittig mye ressurser og energi på turnus, langvakter og arbeidstidsproblematikk». Dette henger nøye sammen med heltid. Langvakter er ofte argumentet som brukes for at arbeidsgiveren skal innføre heltid eller gi høyere stilling, forteller Nordby.

Kompetansesentrene har medansvar med å bistå med de sentrale tariffavtalene. Representanter fra kompetansesentrene sitter i forhandlingsutvalgene med LO Kommune, PBL og Spekter osv.

– Det er fordi det er viktig å få med kompetansen fra de ute inn i de sentrale forhandlingene. Det er vi som i hverdagen egentlig forvalter tariffavtalene og ofte kjenner på kroppen hva det er som funker og ikke funker, sier Nordby.

Bistår lokale tillitsvalgte

Det kompetansesentrene bruker aller mest tid på er å bistå de lokale hovedtillitsvalgte.

– Det er uavhengig av tariffområde. Men det vi ser er at de små områdene, særlig de som ikke har tariffavtale, er dem vi bruker mest tid på. De har ikke tillitsvalgte, så da blir vi plasstillitsvalgte. Det kan være mye mer utfordrende enn å bistå en hovedtillitsvalgt i en stor kommune, fastslår Nordby.

Når rådgiverne bistår og veileder hovedtillitsvalgte, prøver de å legge opp til veiledning, ikke saksbehandling.

– Det blir hjelp til selvhjelp. Det er særlig viktig når det har vært nyvalg, for da er de gjerne uten skolering. Mye falt bort under pandemien, tillitsvalgte har ikke fått grunnskoleringen i Fase2, og det krever ekstra oppfølging fra oss.

Et bunnløst sluk

Kompetansesentrene har blant annet ansvar for lov og avtaleverkdelen i Fase2 og en rekke tema- og turnuskurs.

– Behovet for turnuskurs er et bunnløst sluk. Det er veldig store utfordringer med arbeidstid, og alle de nye variantene som kommer med langvakter, årsturnus og ønsketurnus. Vi spør oss om dette er den nye normalarbeidsdagen.

Mye tid går også med til oppfølging av stillingsvernsaker.

– I det ligger det krav om fast ansettelse, høyere stillinger alt det der. Vi tar sakene når de lokale tillitsvalgte ikke når igjennom. Det er det ganske mye av. Vi ser også mye mere psykiatri og saker som går på kulturforskjeller. Men uansett hva slags saker vi har, tenker jeg alltid på mennesket bak. Det er medlemmene som står i sentrum, avslutter Hanne Nordby.

Utfordringer

• Stor økning i saker og kompleksiteten i sakene
• Tøffere arbeidsliv, også i offentlig sektor
• Flere medlemmer utenfor offentlig sektor – flere tariffavtaler
• Arbeidsgivere oppleves som mer firkanta – vanskelig å finne løsninger lokalt
• Mange arbeidsgivere har dårlig kunnskap om lov- og avtaleverk
• Lavere terskel for oppsigelser
• Arbeidsgivere møter oftere med advokat – kan også være fordel
• Medlemmene krever mer – oftere psykiatri – kulturforskjeller
• Fagforeningsknusing – tillitsvalgte holdes utenfor
• Mange tillitsvalgte uten (tilstrekkelig) frikjøp
• Forholdet til andre organisasjoner (eks.: aml 10-12.(4)-saker, som går på fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven eller tjenestetvistloven)
• Vi må være hverandres luftekanal – kollegastøtte