«En militær nedslaktning i Gaza, en juridisk nedslaktning i Haag»

Ismail Ziada uttrykte stor skuffelse etter at Haag lagmannsrett forkynte 7. desember 2021 at daværende øverstkommanderende i det israelske militæret, Benny Gantz og tidligere sjef for det israelske luftvåpenet, Amir Eshel, har immunitet mot sivile erstatningssøksmål i Nederland, og at Ziada derfor ikke kan få prøvd saken sin rettslig.

10.12.2021 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 10.12.2021

Seks av Ismail Ziadas familiemedlemmer ble drept i Israels bombeangrep mot Gaza i 2014. Ziadas appell til ankedomstolen i september om å ikke svikte rettferdigheten, ble ikke hørt.  Ziada kommenterte dette med at familien ble utsatt for en militær nedslaktning i Gaza og nå en juridisk nedslaktning i Haag. Ziada har nederlandsk statsborgerskap og forventet at han har samme adgang til det nederlandsk rettsapparatet som sine medborgere.  Dommen kan ikke ses på som noe annet enn en politisk avgjørelse.

Ziadas advokat, Prof. Liesbeth Zegveld, mente at det er skuffende at domstolen ikke tok hensyn til dokumentasjon og en rekke ekspertuttalelser som bekrefter at palestinere ikke har adgang til rettferdig rettergang i israelsk rettsvesen.  Hun poengterte også at funksjonell immunitet ikke tilbys i krigsforbrytelsessaker.

 

Ismail Ziada utenfor domstolen sammen med støttespillere. Foto: Sam Salmanpour

 

Bred internasjonal støtte for rettferd

Nuhanovic foundation, Roger Waters, Fagforbundet og andre organisasjoner, og privatpersoner gjennom  Palestine Justice campaign har støttet saken økonomisk.

 

– Fagforbundet har med selvsyn sett hvordan sivilbefolkningen rammes av Israels gjentatte militære angrep på Gaza. Siden Israel innførte blokade som kollektiv straff i 2007 for rundt 1,8 millioner palestinere, har Israel gjennomført fire militære angrep med det jeg vil kalle massedrap på sivile og med ufattelige materielle skader, forteller Stein Guldbrandsen, medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg.

Jordbruksprosjekter, som Fagforbundet har bidratt til å finansiere gjennom Norsk Folkehjelp, har også blitt ødelagt gang på gang av okkupasjonsmakta. I tillegg til krigshandlingene i 2008/2009, 2012, 2014 og 2021, så ble 214 palestinere drept, også journalister og helsepersonell og over 36.000 skadet under Great March of Return demonstrasjonene  i 2018-2019. 

– Det har vært fortvilende å være vitne til at det internasjonale samfunnet ikke har maktet å få slutt på menneskerettighets- og folkerettsbruddene mot palestinerne og stilt de ansvarlige til ansvar.  Som forbund var det derfor viktig for oss å støtte Ismail Ziada da han som enkeltindivid orket å ta opp kampen mot overmakten på vegne av den urett som blir gjort mot en hel befolkning, avslutter Stein Guldbrandsen

Stein Guldbrandsen (t.v) i 2014 ved ruinene av vannbrønn finansiert av Fagforbundet. Foto Ingunn Eriksen

 

Restene av hjemmet til storfamilien Ziada som ble bombet i 2014 og seks familiemedlemmer ble drept. Foto: Stein Guldbrandsen

 

Usikkert hvor veien til rettferdighet går?

Ziada har noen måneder på å bestemme seg for å anke lagmannsrettsdommen videre til høyesterett. Når alle rettsinstanser er forsøkt i Nederland, så kan det det kanskje bli aktuelt å bringe saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstol. Retten til rettferdig rettergang er hjemlet i Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6.

 

Den internasjonale strafferettsdomstol (ICC) vedtok i februar at ICC har jurisdiksjon til å granske Israels handlinger på palestinsk okkuperte omrader. Påtaleansvarlig Fatou Bensouda har varslet at granskningen vil ta for seg Gazakrigene i 2014 og 2021,  Great March of Return demonstrasjonene 2018 og bosettingspolitikken på Vestbredden, inklusiv Øst-Jerusalem.

 

Mer informasjon om saken på Nuhanovic Foundation Ziada case