Uaktuelt med et oppgjør som bidrar til økte forskjeller

Mette Nord har vært ute og loddet stemninga før årets lønnsoppgjør, og fått tydelige tilbakemeldinger fra medlemmer som er sterkt påvirket av strømpriser og prisøkning. – Det er helt uaktuelt for oss å godta et oppgjør som bidrar til økte forskjeller ved at enkeltgrupper får store tillegg som tas fra resten av laget, sier Fagforbundets leder.

05.04.2022 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 07.04.2022

Mette Nord viser til at krigen i Ukraina også har endret forutsetningene for lønnsoppgjøret i Norge.

– Det har blitt dyrere å leve for alle. Prisene på strøm, bensin og matvarer har økt. Dette rammer hardest dem som har minst. Derfor er det enda viktigere enn for noen måneder siden at hele laget får et godt lønnsoppgjør, og at vi løfter lønna til folk nedenfra. Prisøkningen på melk og brød, drivstoff og strøm, tar en langt høyere andel av inntekten til dem med lav lønn.

"Økning i strøm, drivstoff og matutgiftene fører til at eksempelvis utgifter til sosialt med barna må nedprioriteres der dette er kostbart. Eksempel å dra på kino, badeland osv. drivstoff prisene gjør at man kjører minst mulig og dermed er langt mer hjemme enn tidligere. Økning i matpriser kan føre til er begrenset kosthold for å unngå å bruke unødige utgifter." (fra medlemsundersøkelsen)

Må endre ferieplaner

Fagforbundet har gjennomført en medlemsundersøkelse der vi har spurt om innvirkningen prisveksten har hatt på deres liv. 

 – Det vil være helt urimelig dersom grupper som fra før har forholdsvis høy lønn, får de største tilleggene. Derfor mener vi også at lønnstilleggene må gis som kronetillegg, ikke som prosenttillegg, sier Mette Nord.

Lederen i Fagforbundet har fått svært tydelige tilbakemeldinger fra sine egne medlemmer før lønnsoppgjøret.

"Jeg er bekymret over den høye prisveksten vi nå opplever. Vi har allerede bestemt oss i år for å være hjemme i ferien grunnet prisnivået. Utviklingen er skremmende." (Fra medlemsundersøkelsen)

– Medlemmene våre forteller at de må ta flere ekstravakter og at de må endre ferieplanene for å få endene til å møtes. Noen sier at de økte utgiftene til mat og strøm har ført til at de må kutte ned på fritidsaktiviteter for seg selv og barna sine, eller at de har vært nødt til å utsette tannlegebesøk.

På et mer konkret spørsmål om ferieplaner, så svarer hele 51 prosent at de allerede har endret årets planer. 

Redd for at økt lønnsløft kun fører til økte utgifter

Mette Nord er også bekymret for at det særlig fra Unio-forbund er skapt svært høye forventninger om store lønnstillegg i årets lønnsoppgjør. Hun mener norske arbeidstakere kan få enda større utgifter dersom kravene om skyhøye lønnstillegg blir innfridd. Norsk Sykepleierforbund har argumentert for at enkelte grupper bør få lønnstillegg på 100.000 kroner, mens Utdanningsforbundet har tillitsvalgte som snakker om 10 prosent i lønnstillegg.

– Vi lever i ei ustabil tid og vi kan ikke sette oss selv i en situasjon der store lønnsløft fører til økte renter og boutgifter. Dette vil også ramme dem med lave inntekter hardest. Nå er det enda viktigere at vi har en ansvarlig fagbevegelse som vet å stille krav for arbeidsfolk, men som også er med på å trygge den norske økonomien og de norske arbeidsplassene.

– Dette var bekymringa til medlemmene våre, da jeg sist uke besøkte et sykehjem i Porsgrunn. De er redde for at kraftige renteøkninger kommer på toppen av de økte prisene på andre områder. Dessuten er de bekymret for at flere skal bli kastet ut i arbeidsløshet som følge av et dyrt lønnsoppgjør. Vi må finne balansen som sikrer folk økt kjøpekraft, samtidig som vi trygger arbeidsplassene både i offentlig og privat sektor.

6. april er det forhandlingsstart i KS-oppgjøret (alle kommunene bortsett fra Oslo, som er et eget oppgjør), som er det lønnsoppgjøret som omfatter flest arbeidstakere. Fagforbundet er den største arbeidstakerorganisasjonen i Kommune-Norge. Fagforbundet har nærmere 400.000 medlemmer, og mange av dem jobber i norske kommuner.