Nytt utvalg skal finne ut hvordan kommersielle aktører i velferdstjenestene kan utfases
Regjeringa har oppnevnt et offentlig utvalg som skal se på hvordan kommersiell drift kan fases ut i ulike skattefinansierte velferdstjenester. Fagforbundet er fornøyd med det tydelige mandatet utvalget har fått.
12.08.2022
av
Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 12.08.2022
– Det har lenge vært et press på lønns- og arbeidsvilkår til de ansatte i private velferdsselskaper, samtidig som vi ser at eierne tar ut mer og mer profitt. Fagforbundet er glad for at regjeringa starter arbeidet for å sikre at hver skattekrone som skal gå til å gi innbyggerne bedre helsetjenester, eldreomsorg og barnehagetilbud, faktisk går til det, sier leder i Fagforbundet, Mette Nord.
I dag styres deler av det offentlige velferdstilbudet gjennom ulike markedsmodeller som åpner for kommersielle eierformer. Formålet med utvalget er å utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester, og legge fram en egen nullprofittmodell for hver sektor. Utvalget skal særlig se på:
- barnehager
- skoler (grunnskoler og videregående skoler)
- barnevern
- eldreomsorg (både i institusjon og hjemmebaserte tjenester)
- spesialisthelsetjenester blant annet innen: rus, psykiatri, habilitering, rehabilitering,
- kirurgi
- asyl- og flyktningmottak
- arbeidsmarkedstiltak
Klart og tydelig mandat
Leder for utvalget er tidligere NAV-sjef og departementsråd i Justisdepartementet, Tor Saglie. I utvalget sitter også daglig leder i For velferdsstaten, Linn Herning. Hun mener at velferdstjenestene i utgangspunktet ikke skal underlegges markedskrefter.
- Det er et spennende utvalg og jeg forventer en god diskusjon på hvordan dette faktisk kan løses. Det har til tider vært en oppjaga debatt, men når mandatet sier så tydelig at vi skal se på "hvordan" vi kan gjøre det, og ikke "om" vi bør gjøre det, så flyttes debatten og jeg tror vi kan klare å komme med noen gode svar, sier Linn Herning.
Utvalget skal se på tre hovedmodeller:
- tjenester utført i offentlig egenregi
- offentlig drift og ideelle aktører
- mulighet for fortsatt innslag av kommersielle aktører, med strengere regulering enn i dag
Hvem taper mest på kommersiell drift?
- Markedstankegangen er grunnleggende annerledes enn velferdstankegangen. Som samfunn taper vi en del av solidaritetstanken når tilbudene blir forskjellige. Der det er anbudskonkurranser, er det de ansatte som taper mest, i form av lønn og pensjonsrettigheter, sier Linn Herning.
De ulike sektorene som skal gjennomgås har ulike forutsetninger for å kunne fase ut kommersielle aktører. Ifølge Herning er det tre avgjørende trekk som spiller inn:
- Hvor stor markedsandel de kommersielle har
- Hvilke typer avtaler de har med det offentlige
- Hvorvidt selskapene har eiendom
Hun trekker fram barnehagesektoren som den mest krevende sektoren i så måte.
- Mens vi så og si allerede har kvittet oss med kommersielle sykehjem, er barnehagesektoren godt etablert med store kommersielle aktører, og her kan man krysse av alt på lista over utfordringer som må bli møtt ved en utfasing. Vi vil også trenge tid på å bygge opp offentlig kapasitet på flere av områdene, sier Herning.
Utvalget skal levere sin sluttrapport i form av en NOU til Kommunal- og
distriktsdepartementet innen 1. juni 2024.