Kamp og håp om demokrati i Swaziland

Vi har møtt ungdom som kjemper for demokrati i Swaziland, der hverdagen er preget av brudd på både menneskerettigheter og folkerett.

19.09.2022 av Jeanette Lea Romslo, nestleder Fagforbundet Ung
Sist oppdatert: 19.09.2022

Verden er stadig i endring, og i disse dager kjenner vi i Norge mye på strømkrisen og på krigen i Europa. Samtidig er det ting i verden som ikke har endret seg, og som ofte havner i skyggen av de sakene vi vier oppmerksomhet til. Slik er det med Swaziland, eller som kongen har omdøpt det, Eswatini. Det lille landet sør i Afrika nevnes sjelden, men hver eneste dag foregår det brudd på både menneskerettigheter og folkerett. Situasjonen i Swaziland (Eswatini) er uholdbar.  

Under et besøk til Sør-Afrika møtte jeg nylig representanter fra ungdomsbevegelsen for demokrati og frihet i Swaziland, sammen med andre i AUF. Da ble det tydeligere for oss fra Norge hvordan hverdagen egentlig er under et eneveldig monarki. Det er ulovlig å arrangere slike møter i Swaziland, og på veien over grensen for å møte oss, ble 12 unge aktivister arrestert. De som faktisk kom seg over, ville likevel gjerne dele sine historier med oss. Her er to av dem. 
 
Den ene unge mannen vi møtte fortalte hvordan faren hans forlot dem da han bare var to uker gammel. Som seksåring opplevde han at faren til slutt tok sitt eget liv, fordi han ikke kunne forsørge familien sin. I ung alder bestemte han seg for å engasjere seg politisk for å forhindre at andre skulle måtte oppleve det samme. Under en av demonstrasjonene han arrangerte, ble en ung gutt på tragisk vis drept av politiet. Denne hendelsen har preget ham, og gjort det vanskelig for ham å fortsette å engasjere seg. Han har likevel ikke gitt opp. Selv om han har blitt arrestert mer enn ti ganger, vært inne i krevende politiavhør og blitt utsatt for tortur, kjemper han fortsatt for et framtidig demokrati. Til og med moren hans ble på et tidspunkt arrestert fordi sønnen driver aktivt politisk arbeid mot terrorregimet.  

Vi ble også godt kjent med en ung kvinne, Bongi. Hun fortalte sin rystende historie om hvordan hun måtte prostituere seg i en ung alder for å få råd til bind og tamponger. Kvinner i Swaziland blir ofte behandlet som objekter uten grunnleggende rettigheter og bestemmelse over sine egne liv. I fjor ble Bongi skutt av politiet fordi hun deltok på en demonstrasjon for demokrati og mot kvinneundertrykkelse. Hun kunne fortelle oss at hun nylig hadde søkt på en jobb som hun håpet å få, men med en skyhøy arbeidsledighet, er konkurransen stor. Dersom hun er så heldig at hun får denne jobben, må hun hver dag gå 10km hver vei for å komme seg dit. Der vil hun tjene 1300,- norske kroner i måneden. Målet hennes er å spare nok penger til å fullføre det siste året på universitetet, noe som vil koste henne 18 000,- norske kroner.  

Dette er bare to av uendelig mange tragiske historier. Swaziland er et eneveldig diktatur hvor èn monark lever i vanvittig luksus på bekostning av sitt eget folk. Skyhøy arbeidsledighet, enorm fattigdom, alkohol- og rusmisbruk og høy kriminalitet blant den unge befolkningen, er bare noen av problemene de står i. Tretti prosent av den voksne befolkningen har HIV, og du står helt alene dersom du skulle være så uheldig å bli syk eller trenge andre grunnleggende velferdstjenester. Våre hverdagslige problemer i Norge er viktige, men blir plutselig små ved siden av utfordringene til ungdommene i Swaziland.  

Det var vondt å reise fra dem, vel vitende om hva de skulle dra tilbake til. De var redde for å dra tilbake til hjemlandet, men de fortsetter likevel kampen for ei bedre framtid. De kjemper for seg selv, men også for framtidige generasjoner. De har ikke gitt opp håpet om demokrati og en bedre verden. Det må heller ikke vi gjøre.