Stortrives som postbud

Den 9. oktober er det verdens postdag. I den forbindelse har vi intervjuet postbud og tillitsvalgt Roy Arne Skjellhaug.

06.10.2022 av Martin Halsos
Sist oppdatert: 07.10.2022

- I 1985 begynte jeg å jobbe i Posten i Vardø. Den gang var det stor status å jobbe der, dessuten fikk du fast jobb og god pensjon. Fra før hadde jeg litt erfaring fra anleggsbransjen og fiskeindustrien. Jeg har ikke angret siden.

God læreplass i Vardø

- Selv om Vardø postkontor var lite så var det hovedkontor for en by og omland. Det var en god læreplass, fordi vi måtte gjennom hele postgangen: Hente posten fra flyet, sortere, dele ut, hente inn, sortere og så fylle opp flyet på nytt. Det var en stor fordel å ha kunnskap om hele prosessen da jeg kom til Oslo i ´86.

Jobbet som praksisveielder og instruktør

- Årsaken til at jeg flytta til Oslo var at her kom man rett inn på internopplæringskursene til Posten. Kurset besto den gang av å pugge alle stedsnavn, postkoder og lover. Siden begynte jeg på boksavdelinga på Økern og lærte alt jeg kunne om det. Min brede postbakgrunn førte til at jeg begynte på Rodeløkka som postbetjent og på slutten av 90-tallet begynte som praksisveileder. Det vi si opplæring av nyansatte og andre som trengte det. På 2000-tallet ble jeg instruktør og ga tre ukers kurs til alle ansatte. Det var utrolig lærerikt. Vi samlet folk fra alle divisjoner, slik at man fikk forståelse for hele distribusjonskjeden. Og hvor viktig det er at hver enkelt i kjeden gjør en god jobb, slik at ikke andre må gjøre jobben for dem seinere. Så ble opplæringa digitalisert. Det førte til at jeg begynte å jobbe på natta på Vollebekk omdeling. Et år senere ble det nedlagt og jeg begynte som postbud på Vollebekk.

Egen herre som postbud

- Jeg stortrives som postbud. Er du postbud kan du være din egen herre. Tidligere jobbet vi akkord. Da spilte vi mye fotball og hadde turneringer. Det var gøy. Jeg var med i forskjellige fotballag i Posten. Den såkalte sjumannsserien. I dag går det mer i sosiale sammenkomster her på Vollebekk. Vi har hatt to grillparty i år. Det er Geir Bjerke og jeg som står for grillinga. Av og til lager vi vafler på kontoret. Vi har julebord og i år planlegger vi julelunsj. I det hele tatt har jeg holdt på mye med velferd i Posten. I 1998/97 fikk jeg miljøprisen for god innsats for ansatte. Jeg var verneombud den gangen og fikk en liten statue av et postbud som blåser i et horn. Det har jeg fortsatt.

- Som postbud må du kle deg etter været. Er det ruskete må du tåle å bli blaut når du er ute og bærer. Vinteren er kjempefin. Vi får varmeputer til skoene som varer i seks-sju timer. Og fingervarmere på rattet til Paxteren (Postens røde, lille, elektriske og norskproduserte budbil). Om vinteren har jeg mange bratte bakker i den ene ruta jeg går. Da er jeg glad Paxteren har piggdekk. Den klarer seg mye bedre på veien enn bilene jeg møter, synes jeg.

- Best er det om sommeren når sola skinner og det er grønt og fint. Det fineste strøket jeg går i er ved Bryn. Der ligger Klosterheimsveien og Harald Halvorsens vei som reine botaniske hager på sommer. De er veldig flinke med blomster og man blir i godt humør når man kjører rundt.

Mange tøffe omstillinger

- Det har vært mange tøffe omstillinger i Posten. Endringene har gått i ett siden 2000-tallet. Heldigvis samarbeider ledelsen godt med fagbevegelsen. Stort sett går det bra, men i begynnelsen var det utfordrede og nytt. Fagforbundet har gjort en kjempejobb for å sikre ansatte som er blitt overflødig. Vi stoppet nyansettelser til de overtallige hadde blitt omplassert, og gode sluttpakker til de som likevel mister jobben. I dag må vi ansatte folk på grunn av all handel over nett. Vi måtte jobba r*va av oss under pandemien, men det er sånt at vi postbud er vant med. Vi står på, med godt humør.

Merk inngangsdøra

- Men jeg har et hjertesukk. Jeg skulle ønske at folk var flinkere med å ha navneskilt på døra. Så slipper vi å sende dem til hentekontor, fordi vi ikke finner rett dør. Oppgi alltid etasjenummer når du bestiller pakker. Her er det et stort forbedringspotensial hos folk.