Høyres alternative budsjett rammer de som har minst

Fagforbundet har på vegne av medlemmene hatt tydelige krav og forventninger til den rødgrønne regjeringa. Vi kan etter ett år konstatere at svært mange av våre krav er innfridd. Da Høyre la fram sitt alternative statsbudsjett, ble kontrasten svært tydelig.

21.12.2022 av Jon-Inge Hagebakken
Sist oppdatert: 21.12.2022

Regjeringa har gjennomført flere sentrale krav fra fagbevegelsen, til tross for at den økonomiske situasjonen har endret seg dramatisk siden regjeringsskiftet i 2021. Det er krig i Ukraina, energikrise i Europa, stigende renter og økende priser på de fleste varer. I ei slik tid er det avgjørende for vanlige folk at det føres en ansvarlig økonomisk politikk, slik at renter og priser blir lavest mulig. 

Regjeringa la fram et svært omfordelende statsbudsjett, der de rikeste måtte bidra mer, og de med de laveste inntektene ble skjermet. I budsjettforliket mellom regjeringspartiene og SV har denne profilen blitt ytterligere styrket. Fagforbundet er likevel utålmodig. Vi vil ha enda mer omfordeling, spesielt en sterkere satsing mot strømkrisa og den økende fattigdommen i Norge. Fagforbundet er glad for at det rødgrønne stortingsflertallet har varslet at de vil komme tilbake med flere tiltak for å hjelpe dem som sliter mest. Velferdsstaten skal stille opp for folk som trenger det. 

Samtidig merker vi oss at Høyres politikk står i skarp kontrast til det de rødgrønne gjør for å redusere forskjellene og hjelpe dem som sliter mest. Høyres alternative statsbudsjett legger opp til store skattelettelser til de rikeste, – og kutt i tjenester og ytelser til dem som har minst. 

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gir feriepenger til dem som mottar dagpenger, dekker halvparten av tannhelseutgiftene for aldersgruppa 23-26 år, har en heltidspott for å få flere heltidsstillinger, og reduserer maksprisen i barnehagene for småbarnsforeldre. Alt dette er Høyre imot. 

Mens regjeringa øker fagforeningsfradraget til 7 700 kroner i året, ønsker Høyre å sette det til 3 850 kroner. Høyre er også sterkt imot å fjerne det generelle kuttet til alle statlige virksomheter (ABE-reformen), og i tillegg vil de kutte 172 millioner til NAV. 

Høyre ønsker dessuten å kutte i barnetillegget for uføre, gjeninnføre karensåret på arbeidsavklaringspenger, fjerne skolefrukt og gå imot reduserte fergepriser langs kysten. Ap, Sp og SV øker derimot pensjonen for enslige, bostøtta og barnetrygda for enslige forsørgere. Samtidig styrker de rødgrønne partiene skolefritidsordningen, ved å gjøre SFO gratis for førsteklassinger og andreklassinger i kjernetida. 

Regjeringas skatteopplegg innebærer at de med over 750 000 i årsinntekt må betale litt mer, mens de med lavere inntekt får en liten skattelette. Høyre legger tvert imot opp til at de som tjener over tre millioner skal få 30 000 i skattelette. De er sammen med FrP imot forslaget om innføring av en utflyttingsskatt for milliardærer som vil ta med formuene ut av landet. 

Fagforbundets Innlandet er fornøyd med at den rødgrønne regjeringa har hørt på flere av våre krav i arbeidslivs- og fordelingspolitikken. Samtidig merker vi oss at Høyres økonomiske politikk vil ramme vanlige folk og dem som har minst. Når vi snart går inn i et valgår, blir det derfor viktig for Fagforbundet Innlandet å bidra til at de rødgrønne partiene får makta i flest mulig kommuner og fylkeskommuner 

Jon-Inge Hagebakken  
Nestleder, Fagforbundet Innlandet