Taper offentlig sektor på frontfaget?

13.01.2023 av Informasjonsavdelinga
Sist oppdatert: 13.01.2023

Frontfagsmodellen har fått mye kritikk de siste åra. Frontfagsmodellen betyr ikke lik lønnsvekst over hele linja hvert eneste år. Men over et litt lenger tidsrom fungerer modellen veldig godt for at alle skal få uttelling for effektivitetsveksten i privat sektor.

Spesielt har profesjonsforbundene i offentlig sektor kritisert modellen fordi de mener privat sektor kan gå ut over ramma - mens offentlig sektor holder seg til ramma - og derfor blir hengende etter. Men hvis du ser på grafene under viser de to ting - at over tid er lønnsutviklingen helt lik - og ikke minst - lønnsutviklingen i offenltig sektor i Norge er blant de høyeste i Europa. Det er frontfagmodellens fortjeneste. 

For å få modellen til å virke trenger vi å forhandle for de fleste arbeidstakerne i hele landet samtidig. Det betyr også at lønna øker omtrent likt i hele arbeidslivet. Men det betyr også at forskjellene i Norge er ganske små - og at det er mulig for de aller, aller fleste å leve av en lønn og en jobb. Sånn er det ikke i mange andre deler av verden.

Ved å følge ramma har alle norske arbeidsplasser og bedrifter fått den samme lønnutviklinga som i eksportindustrien. Frontfagsmodellen har på den måten sikret nær sagt alle arbeidstakere del i den høye produktivitetsveksten i industrien. Også yrkesgrupper innenfor offentlig sektor:

Lønnsveksten til de offentlig ansatte i Norge ligger over sammenliknbare land. Fra 2007 til 2018, var den på hele 45 prosent.

Med unntak av i Tyskland, som har opplevd en gullalder i denne perioden, så har de offentlig ansatte i alle andre land hatt mye svakere lønnsutvikling enn i Norge. Frontfagsmodellen har æren for det.