Be a prisoner of hope!

Det sa den tidligere irske presidenten Mary Robinson da hun talte under åpninga av IFLA WLIC 2022 i Dublin. Tove Aurdal Hjellnes er nylig pensjonert fra sin stilling som biblioteksjef i Volda. Her er hennes refleksjoner om International Federation of Library Associations and Institutions (IFLA), deres kongress og samarbeid mellom den internasjonale organisasjon for bibliotek og oss i Fagforbundet.

19.01.2023 av Tove Aurdal Hjellnes
Sist oppdatert: 20.01.2023

Robinsons tale handlet i hovedsak om klimaspørsmålet, bærekraft og bibliotekas mulighet til å være en viktig bidragsyter gjennom å inspirere, engasjere, opplyse og tilby møteplasser mellom innbyggerne.

Det var håp i alles bagasje da vi reiste hjem igjen fra kongressen. Møtet med inspirerte kollegaer fra hele verden, et nytt UNESCO-manifest for folkebibliotek og ikke minst følelsen av at bibliotek er et konsept som er verdensomspennende bidro til at jeg kom tilbake til hverdagen med håp og ny inspirasjon.

Info om World Library and Information Congress (WLIC): Omtrent 2000 bibliotekarer og bibliotekfolk var samla i Dublin til den første fysiske WLIC siden 2019. En konferanse som normalt arrangeres årlig, og som flyttes rundt om i verden. Konferansen i Athen i 2019 samla over 4000 deltagere. Årets konferanse var redusert i antall dager og antall seminarer og møter, men inneholdt likevel over 180 programposter og tok oss et langt skritt fram mot en mer normal verden og hverdag. Ordet håp kan brukes i denne sammenhengen også.

They have been so good!

Arrangør av kongressen er IFLA, en organisasjon Fagforbundet er medlem av. Oranisasjonens visjon er «… et sterkt og samla bibliotekfelt, som styrker lesende, informerte samfunn med deltagende innbyggere». Vi har deltatt aktivt i en årrekke gjennom deltagelse på konferanser, som medlemmer i IFLAs underkomiteer og med gjentagende informasjon om hvor viktig det er for biblioteket å samarbeide med fagforeninger. Og hvor viktig biblioteket er for demokratiet og for den enkeltes utvikling. Da jeg skulle presentere meg og sa at jeg reiste på vegne av fagforeningen min, var responsen flere ganger «Aah! Fagforbundet! They have been so good!» Det kom fra bibliotekarer fra både Bangladesh og Australia! For min del var dette kun den andre fysiske konferansen jeg deltok på, så noen har helt klart gått opp stien før meg.

Bibliotek er bærekraft

Naturlig nok sto FNs bærekraftsmål på agendaen i år også. Det er naturlig fordi IFLA i sin tid var med på å utforme bærekraftsmåla, og fordi IFLA har en sterk vilje til å gå foran og peke på viktige tema og endringer i samfunnet som bibliotekfeltet må ta innover og tilpasse seg. IFLA kaller sin strategi for «et veikart til framtiden» og ønsker å vise bibliotekenes styrke i arbeidet med å nå måla. Konseptet «bibliotek» er i seg sjøl delingskultur og bærekraft.

Dessuten kan vi gjennom biblioteka våre bidra på mange måter til at lokalsamfunna nærmer seg måla i bærekraftstrategien. Stikkord her er likestilling, fattigdomsbekjempelse, demokrati, kunnskap, deltaking og samarbeid. Den amerikanske strategen og forfatteren Michel Peter Edson utfordra i sitt foredrag bibliotekarer til å bli en ny form for miljøaktivister som globalt og sammen kan skape endringer – med kunnskap og opplysning som viktige redskap.

Folkebiblioteket – the local gateway to knowledge

IFLAs seksjon for folkebibliotek annonserte under konferansen at den nye versjonen av IFLA og UNESCOs manifest for folkebibliotek var klart. Det første manifestet kom i 1949 og den forrige utgaven var fra 1994. Manifestet ligger i bunnen for vår biblioteklov og vår nasjonale bibliotekstrategi. Et nytt manifest vil ha betydning både for retningen vi skal velge framover og for å styrke og sikre et fortsatt gratis, tilgjengelig og likeverdig folkebibliotektilbud. Folkebibliotek er så viktig at UNESCO mener vi behøver et manifest!

Manifestet «… proklamerer UNESCOs tro på folkebibliotek som en levende kraft for utdanning, kultur og informasjon, og som en viktig aktør for å fremme fred og velferd gjennom alle menneskers sinn». Det er den litt svulstige innledninga om manifestet på IFLAs hjemmeside. Det nye manifestet snur på ingen måte opp ned på den bibliotekhverdagen vi kjenner, men den nye versjonen reflekterer mer grundig over måten folkebiblioteka tjener lokalsamfunna sine på i dag og understreker at bibliotek bidrar til å nå FNs bærekraftsmål.

Manifestet har også større fokus enn tidligere på digital tilgang til informasjon. Det understreker bibliotekas rolle og ansvar når det gjelder å utvikle og styrke innbyggernes medie- og informasjonskompetanse og digitale ferdigheter – for å skape informerte, demokratiske samfunn.

«The public library, the local gateway to knowledge, provides a basic condition for lifelong learning, independent decision-making and cultural development of the individual and social groups.»

Manifestet angår også Fagforbundets medlemmer

Slik IFLAs strategi bygger på manifestet, gjør også den norske bibliotekstrategien det. De begge vil bli justert i samsvar med det nye manifestet og det vil påvirke planer og strategier nedover i systemet til regionale og kommunale bibliotekplaner. Personlig synes jeg det løftet jobben og biblioteket mitt å vite at vi arbeider i samsvar med et manifest som gjelder hele verden. Og det er fint å ha et manifest som utgangspunkt for lokale planer.

Dette angår også Fagforbundet. Fagforbundets medlemmer er både innbyggere i lokalsamfunna og tjenesteytere for andre innbyggere. Det er i Fagforbundet og medlemmenes interesse å styrke biblioteka og utvikle kompetansen hos de ansatte i biblioteka, for å kunne gjøre en enda bedre jobb for folk. Det gjelder styrking av leseferdigheter, livslang læring, digital kompetanse, bygging av demokratiske samfunn med informerte deltakere, knytte bånd mellom folk, skape rom for dialoger – og ikke minst gi folk kulturelle opplevelser, en god bok eller møte med forfattere. Forhåpentlig vil en aktiv og bevisst bruk av manifestet i plan- og politisk arbeid, også styrke rammevilkåra for det enkelt lokalbibliotek.

Reis, lær og bli kjent med bibliotekarer fra hele verden

For meg personlig har det vært en stor opptur å få delta på disse konferansene. Første gangen reiste jeg på stipend fra Fagforbundet sentralt og lokalavdelinga i Volda. I 2021fulgte vi den digitale konferansen sammen fra Fagforbundets kontor i Oslo. I fjor satt jeg i Faggruppen for bibliotek og fikk reise på vegne av Fagforbundet.

Jeg har møtt bibliotekarer fra hele verden, kollegaer som er på like fot samme hva slags bibliotek de kommer fra eller hvilke stillinger de har. Jeg har lært og sett at bibliotek over hele verden jobber etter samme målsettinger, og i stor grad er organisert på samme måte. Det dreier seg om å ruste barn og voksne til å takle livet gjennom leseferdighet, våge å ta del i samfunnsdebattene og åpne opp til en verden av kunnskap, erfaring og toleranse. Det dreier seg om kollektiv hukommelse. Og, ikke minst dreier det seg om å gi folk opplevelser, drømmer og håp.