Menneskerettigheter til personer med psykisk utviklingshemming

Fagforbundet har gitt innspill på stortingsmeldingen "Menneskerettar for personar med utviklingshemming - Det handlar om å bli høyrt og sett". Fagforbundet organiserer mange av yrkesgruppene som jobber i tjenestene hvor menneskerettighetene til utviklingshemmede skal realiseres.

31.01.2023 av Emilie Storli og Cecilie Haga
Sist oppdatert: 07.11.2023

- I innspillet har vi vektlagt kompetanseheving til alle yrkesgrupper, og gode arbeidsforhold som viktige virkemidler for å sikre likestilling for personer med utviklingshemming, sier Helge Sporsheim, nestleder i yrkesseksjon helse og sosial.

I tillegg til innspillet under, har Fagforbundet samarbeidet med flere organisasjoner om et felles innspill til stortingsmeldingen (docx). 

Fagforbundets innspill til stortingsmeldingen

For Fagforbundet står verdiene frihet, likhet og solidaritet sterkt. Vi støtter regjeringens offensive likestillingspolitikk med mål om at folk skal kunne leve frie liv, uavhengig av funksjonsnedsetting. Personer med utviklingshemming er en stor og heterogen gruppe med store individuelle forskjeller knyttet til hvor godt den enkelte mestrer hverdagen, og hvor stort behovet for assistanse i hverdagen er.

Man blir funksjonshemmet i møte med samfunnets forventinger og krav, og målet må være å tilpasse og utvide så flest mulig møter færrest mulig barrierer. Likestilling er ikke å inkluderes i noe man aldri vil ha forutsetninger for å kunne bli inkludert i.

For Fagforbundet er det viktig med et tverrfaglig perspektiv som gjør at vi både arbeider for rammer og faglighet som gjør inkludering til et reelt gode for utviklingshemmede der de kan inkluderes. Den generelle kompetansen i tjenester til utviklingshemmede må heves. Kompetansen til vernepleiere og fagarbeidere innen helse- og oppvekstfag er særlig relevant. Ansettelser skal i hovedsak være 100 % stillinger. Vi trenger tilrettelagte tiltak der man kan kjenne meningsfullt felleskap, mestring og læring.

Retten til utdanning

Midlene fra Kompetanseløftet og inkluderende praksis må sikre at hele laget blir inkludert i kompetansetiltakene. For eksempel må fagarbeiderne få tilbud om yrkesfaglig høyere utdanning som gir de relevant kompetanse om barnet og/eller eleven.

Om intensjonen i rammeplanen skal gi et likeverdig tilbud til alle elever må ressursene fra undervisningstiden overføres til SFO-tiden. Tilbakemelding fra våre medlemmer er at når barna kommer til SFO, så får de ikke den tilretteleggingen som inkluderer de i undervisningen, som om behovet er annerledes før og etter. Dette er nødvendige ressurser de trenger for å bli inkludert i skolefritidstilbudet.

Fagforbundet støtter forslaget om at informasjonsoverføringen mellom utdanningsnivåer må bli bedre. Tilbakemelding fra våre medlemmer er at informasjonen om elever fra ungdomsskolen, ikke gis til de før de møter til planleggingsmøte i august. De ansatte trenger tid for å planlegge godt hvordan de skal ivareta den enkelte elev. Vi trenger bedre regler for best mulige overganger mellom ungdomsskole og videregående skole, og når eleven slutter i skolen og skal tilbake til hjemkommunens eventuelle tilrettelagte tilbud.

Det tverrfaglige samarbeidet i oppvekstsektoren må generelt styrkes. Via tillitsreformen kan partene lokalt utvikle bedre samarbeid mellom de ulike tjenestetilbudene for å styrke kvaliteten på tilbudet for det enkelte barn. «Oppvekstreformen» kan best utvikles i samarbeid med partene og via brukermedvirkning.

Retten til arbeid

Fagforbundet ser arbeid som en grunnleggende menneskerett og et viktig grunnlag for den enkeltes frihet, velferd, og muligheter til utfoldelse. Etter dagens politikk, så skal alle som kan og vil jobbe gjøre det, innenfor de forutsetningene de har. Den viktigste formen for inkludering i arbeidslivet, er derfor å starte med å spørre, istedenfor å anta at, de ikke er i stand til eller ikke ønsker å arbeide. Kunnskap er makt, og derfor har lik rett til utdanning alltid vært et sentralt krav for fagbevegelsen. Derfor er kanskje den viktigste gruppen å sikre at får tilbud om opplæring og kompetanseheving, nettopp personer med utviklingshemming, som i dag ofte står utenfor arbeidslivet og er en uutnyttet arbeidskraft. Fagforbundet mener vi må ha et arbeidsliv som tar i bruk og videreutvikler den enkeltes kompetanse.

Personer med utviklingshemming vil i noen tilfeller være i behov av verktøy for å kunne delta i arbeidslivet. Fagforbundet har gjennom flere år arbeidet med problemstillinger knyttet likestilte ordninger i arbeidslivet, herunder BPA.

Retten til personlig assistanse

Regjeringens mål er et samfunn der alle kan delta og leve et fritt og selvstendig liv. For at personer med utviklingshemming skal ha denne muligheten på lik linje med andre, har de rett på ulike støttetjenester, ofte kalt personlig assistanse i lovverket. Fagforbundet ønsker at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse blir et reelt likestillingsverktøy som sikrer deltakelse i samfunnet. Samtidig er det viktig for oss å understreke at personlig assistanse ikke kan gis istedenfor eller være i veien for nødvendig faglig støtte for å tilpasse deltakelse i for eksempel skole eller arbeidslivet. Rett personell med rett kompetanse er et viktig likestillingsverktøy! For noen er BPA et verktøy for å sikre likestilling, for andre vil det mest likestillende være rett og nok bemanning i barnehage, skole/SFO eller bolig.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere som jobber som assistenter i BPA-ordningen. Vi er derfor opptatt av at ordningen også fungerer som en arbeidsplass for veldig mange mennesker. Fagforbundet mener at gode arbeidsforhold er en forutsetning for at tjenester skal fungere best mulig – til det beste for alle aktører i tjenesten. Alt arbeid som forsøker å påvirke BPA-ordningen i retning av trygge og gode arbeidsplasser for assistentene, må ikke tolkes som ensbetydende med et forsøk på å ta fra noen frihet til å selv styre sitt liv. Med frihet kommer det også ansvar, og det å være leder over personal er et stort ansvar man må ta på det største alvor. Fagforbundet mener at en BPA-ordning som sikrer gode arbeidsforhold for assistentene, også ivaretar menneskerettighetene til personer med utviklingshemming best.

Retten til helse

Det «å følge opp» legger en forventning til at arbeidet skal skje innenfor de rammene som eksisterer. Helseforetakene i landet står nå overfor store kutt. Habilitering, som skaper lite DRG-poeng, er langt nede på prioriteringslisten. Istedenfor «å følgje opp overfor dei regionale helseføretaka med tanke på behovet for tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse i habiliteringstenesta», foreslår Fagforbundet en mer fremoverlent formulering: «sikre at helseføretaka har tilstrekkeleg med økonomiske ressursar til at dei kan byggje opp og drifte med tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse i habiliteringstenesta, og be dei om å prioritere dette arbeidet». Regjeringen foreslår også «å følgje opp krava til dei regionale helseføretaka om å gå gjennom ressursane til habiliteringstenesta i sjukehusa og sjå til at dei kan gje tenester i samsvar med rettleiinga frå Helsedirektoratet om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator». Kravet om individuell plan og koordinator er allerede i kraft, men innført som et tillegg til alt annet. Våre medlemmers erfaring er at individuell plan er svært variabelt om faktisk blir fullt opp. Fagforbundet foreslår derfor at formuleringen endres til «å gå gjennom ressursane til habiliteringstenesta i sjukehusa og sjå til at dei kan gje tenester i samsvar med rettleiinga frå Helsedirektoratet om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator», då legg ein ikkje alt ansvaret på allereie pressa helseføretak.

Retten til å delta i kultur- og fritidsaktiviteter og til tros- og livssynsutøving

Fagforbundet mener tiltakene som foreslås her er gode, og støtter metodefrihet som verken utelukker eller innskrenker hvordan målene skal nås. Våre medlemmer som jobber innenfor kirke og kultursektoren understreker behovet for ressurser i form av kompetanse og økonomi for å oppnå målsettingene.

Om forholdet til lovgivning

Regjeringen har i Hurdalsplattforma slått fast at de vil inkorporere FN-konvensjonen om retter til menneske med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. Dette støtter Fagforbundet. Vi vet at regjeringa vil hente inn en juridisk ekspertvurdering for å ta stilling til hvordan inkorporeringen bør skje, og at disse leverer sine anbefalinger innen utgangen av 2023. Fagforbundet anbefaler likevel allerede nå at inkorporeringen av CRPD bør skje i menneskerettsloven, da denne har forrang over andre lover. Dette mener vi er den beste sikringen av faktisk likestilling for mennesker med utviklingshemming.