Alt henger sammen med alt - det ser det ut som Helse Nord ikke har forstått.

Det er akkurat slik det oppleves i Fagforbundet når vi leser styresaken om «Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord». Det virker som denne omstillingsprosessen kommer som julekvelden på kjerringa. Og det aksepterer vi ikke!

21.02.2023 av Sissel-Anne Clausen
Sist oppdatert: 21.02.2023

Et hastverksarbeid er ikke nødvendig. For økonomien i Helse Nord har vært kriserammet over lang tid, med røde tall i både de lokale helseforetakene og det regionale helseforetaket samlet. Personell mangel og kompetanseflukt har vært varslet utallige ganger fra Fagforbundet, og andre fagforeninger samt fagmiljøene selv.  

Når konstituert administrerende direktør i helse Nord Marit Lind, blir sitert i pressen på følgende påstand; «Utelukker ikke sentralisering av akuttfunksjoner: – Vi har en sykehusstruktur som ikke lar seg bemanne.» Så er dette på trykk i pressen dagen etter at høringsfristen gikk ut for Helse Nord sin strategi for personell, utdanning og kompetanse (PUK). Denne høringen er et fremadrettet arbeid som kommer godt timet med helsepersonellkommisjonens NOU. Et grep der Helse Nord virkelig hadde gjort seg flid med å ta ansvar for å møte fremtiden med en god plan for å bemanne spesialisthelsetjenesten i Nord med egne ansatte. Likevel er det slik at administrerende direktør ikke har troa på eget arbeid i akkurat denne PUK-strategien. Slik ser det ut for oss når vi ser slike utsagn og heller ikke ser PUK strategien som et bærende element i den omstillingsprosessen som helt klart må komme.

Det er synd at direktøren ikke har troa. For det har vi i Fagforbundet. Endelig snakker vi om oppgavedeling, og vurdering av hvilke yrkesgrupper som skal utføre hva. Fagforbundet reagerer også på at Helse Nord blander sammen begrepene funksjonsfordeling og oppgavedeling. Det er ingen tvil om at disse tingene henger sammen, men det er ikke det samme.  «Med oppgavedeling menes her en planmessig og styrt prosess, hvor en ut fra kartlegging over både oppgaver og tilgjengelig kompetanse, tildeler oppgaver til yrkesgrupper eller enkeltansatte for å trygge faglig forsvarlig og effektiv oppgaveløsning». Hadde Helse Nord gjort denne jobben, gjort ei fornuftig oppgavedeling, på hver enkelt lokasjon/avdeling/sengepost, så kan det hende at ikke kompetanseflukten hadde vært så stor. Men en ting er i hvert fall sikkert. Et fornuftig arbeid med oppgavedeling hadde gitt oss et korrekt bilde av behovet for bemanning. I stedet sliter vi ut leger, sykepleiere, helsefagarbeidere, bioingeniører, jordmødre, ambulansearbeidere bare for å nevne noen, slik at de slutter i jobben, når de blir pålagt oppgaver som de ikke er best kvalifisert til å utføre eller oppgaver som andre er eksperter på. Vi må frigjøre kapasitet fra disse yrkesgruppene slik at vi beholder dem i den jobben som vi absolutt ikke kan være dem foruten.

For vel en måned siden holdt helseministeren den årlige sykehustalen. Her ble både oppdragsdokument og foretaksprotokoll behandlet med oppdragene og retningen for Helse Nord i 2023. I foretaksprotokollen vedtas i punkt 3, følgende tekst: «Vurdere behov for endringer i funksjons- og oppgavedeling som bidrar til at Helse Nord RHF kan ivareta sitt sørge for-ansvar på sikt.» Når vi derimot leser styresaken om «Tiltak for å sikre bærekraft i Helse Nord» er det vanskelig å forstå hvordan punkt 3 i foretaksprotokollen er forenelig med punkt 2a) «Etablere ny funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord basert på en struktur som lar seg bemanne, og som gir bærekraftig økonomi. Strukturen må være avstemt mot framskrivinger av befolkningens behov for spesialisthelsetjenester, den demografiske utviklingen, tilgangen på helsepersonell og foretaksgruppens inntekter.» Foretaksprotokollen ber Helse Nord ivareta sitt sørge for ansvar, gjennom en vurdering om funksjon og oppgavedeling. Ikke endre strukturen basert på økonomiske rammer eller mangel på personell. Hvordan kan Helse Nord ivareta sitt samfunnsansvar med å sikre tjenester til befolkningen i Nord i tråd med lovverk og oppdragsdokument, når det ikke lenger er pasientens behov som skal være drivende? Men økonomisk bærekraft og mangel på personell. Dersom det var grunnlag for å endre sykehusstrukturen i Helse Nord, forventer vi i Fagforbundet at dette var kjent for Helse Nord sin ledelse for 1 måned siden også. Og i så måte burde og skulle foretaksprotokollen ha vært utformet andreledes. Noe den ikke er.

Denne omstillingsprosessen med dette arbeidet oppleves som et hastverksarbeid. Involvering av de ansatte, tillitsvalgte, vernetjeneste og foretakene, samt manglende forankring hos kommuner, fylkeskommunene, utdanningsinstitusjoner som helhet er mangelfull. Det er ingen tvil om at vi må gjennom ei omstilling i Helse Nord. Vi i Fagforbundet skal være med på den, til det beste for innbyggerne i landsdelen vår og de ansatte i foretakene, med et helhetlig omstillingsdokument som samler alt det gode utredningsarbeidet som er gjort og gjøres i foretakene allerede, og med en åpen dialog, og uten uttalelser som mangler det kunnskapsgrunnlaget som kreves for å lykkes.

 

Line Tollefsen

Leder av Fagforbundets koordineringsledd Helse Nord RHF