Arbeidstakerbegrepet styrkes i arbeidsmiljøloven
Stortinget vedtok nylig regjeringas forslag om endringer i arbeidsmiljøloven. Endringene handler blant annet om arbeidstakerbegrepet og arbeidsgiveransvar i konsern.
23.03.2023
Sist oppdatert: 23.03.2023
Etter forslag fra regjeringa har Stortinget vedtatt en presumpsjonsregel om at du skal regnes som arbeidstaker, ikke oppdragstaker, med mindre det er overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.
For mange ansatte i privat omsorg og varebilbransjen hvor det har vært tøffe tilstander vil dette bety mye. Fagforbundet har stått fremst i kampen for retten til å være arbeidstaker, gjennom den såkalte Stendi-saken.
Lyttet til fagbevegelsen
- Arbeiderpartiet har fått mange innspill fra fagbevegelsen om at vi måtte klargjøre arbeidstakerbegrepet i loven. Det har vi nå gjort slik at det blir vanskeligere for arbeidsgiver å snike seg unna ansvaret for sine ansatte. Vi kan ikke godta at virksomheter slipper å betale overtid, sykepenger og pensjonsinnskudd ved å kalle en ansatt for en frilanser, sier stortingsrepresentant Tuva Moflag (Ap).
- Storrengjøringa i arbeidslivet fortsetter. Med disse grepene styrker vi arbeidsmiljøloven og dermed rettighetene til arbeidsfolk. Hersker det tvil om arbeidstakerstatus skal du klassifiseres som arbeidstaker. En forenkling til arbeidstakers fordel, sier Trine Lise Sundnes i Arbeids- og sosialkomiteen (Ap).
Viktig for Fagforbundet
Fagforbundet Post og Finans ønsker styrkingen av arbeidstakerbegreper velkommen.
- Vi er veldig fornøyde med at arbeidstakernes rettigheter blir styrket. For oss har det vært viktig at folk i stedet for å bli tvunget til å være enkeltpersonsforetak nå får muligheten til å fortsette som arbeidstakere, duoen Gerd Øiahals og Cathrine Ertsås som er leder og nestleder i Fagforbundet Post og Finans.
Hva vil dette bety for medlemmene?
- Utbredt cowboyvirksomhet i en bransje med sterkt prispress fører til enormt press på lønns- og arbeidsvilkårene til de som utfører arbeidet. Det er dessverre her mange av kuttene gjøres for å vinne anbudene. En ryddig bransje med ordnede forhold er en forutsetning for at seriøse aktører kan være med å konkurrere. Og vil gjøre det mulig å opprettholde gode tariffavtaler og dermed gode jobber for våre medlemmer, sier Gerd Øiahals.
Regjeringa rydder opp i varebilbransjen. Hva gjenstår?
- De useriøse tilpasser seg raskt nye regler og det er derfor viktig at flere tiltak kommer raskt på plass, og at kontroller blir gjennomført, slik at det blir håndhevet fra dag en. Tiltak vi mener er viktige å få raskt på plass er: Regulering på biler under 2500kg, helt ned til trillebåra, selskapsregistrering, økonomisk soliditet, kjøre- og hviletidsregler, fartsskrivere i bilene, HMS-kort, vandelsattest, kompetansekrav, begrensing av antall underleverandører, sier Cathrine Ertsås.
Lovendringene trer i kraft 1. januar 2024.