Felles innlegg Fagforbundet teoLOgene og Creo:Sammen for økt fokus på annerkjennelse av faglighet i Dnk.

Det har over flere år vært debatt knyttet til manglende kirkelig rekruttering spesielt til de kirkefaglige stillingene med høyere utdanning. Det er en bekymring på tvers av de kirkefaglige profesjonene. Vi merker oss et sterkt press mot profesjonsutdanningene.

08.09.2023 av Fagforbundet teoLOgene
Sist oppdatert: 08.09.2023

Det går mange samtaler nå angående kvalifiseringskrav og rekruttering til kirkelig tjeneste. Vi ser at det er sterke følelser knyttet til dette. En kan føle på nedvurdering i debatten enten det gjelder at en har full profesjonsutdanning og opplever at betydningen av dette snakkes ned eller at alternative veier ikke oppleves tilstrekkelig verdsatt.

Når det gjelder presteutdanningen er det viktig å poengtere sterkt at vårt anliggende er å tydeliggjøre at det nå må gires opp når det gjelder insentiver for å styrke rekrutteringen til profesjonsløpet for prester. Den seksårige profesjonsutdanningen innebærer en stor økonomisk byrde, som må lønne seg. Vi mener at i dagens situasjon er ikke dette tilfredstillende nok. Kirken selv har bla sagt at for prester skal fortsatt full cand.theol være hovedveien. Men i praksis legges det ikke opp i ordning til at dette sammenlignet med alternative veier er attraktivt nok. I dag synker rekrutteringen og vi er urolig for oppslutningen på profesjonsutdanningen. Slik vi ser det inntar kirkens arbeidsgivere til nå en altfor passiv tilnærming. Utviklingen må snus nå og det krever aktive grep nå skal fagligheten i fremtidens kirke sikres. 

På kirkemusikkfeltet er den kanskje største uroen knyttet til en tendens til at en del fellesråd og menighetsråd desavuerer den kirkemusikkutdanninga som samfunnet holder seg med og forbigår kandidater med slik utdanning både ved utlysing og ved utvelgelse til intervju. I forlengelse av dette bør utdanningsinstitusjonene for kirkemusikere i sin undervisning i større grad innlemme de siste tiåras musikalske utvikling i Den norske kirke, slik den eksempelvis kommer til uttrykk i vår nåværende salmekanon. Blant kirkemusikerne er det både vigsla og ikke-vigsla ansatte med høy kompetanse og utdanning, det være seg 4,5 eller 6 år. Slik vi vurderer det, blir deres kompetanse ikke tilstrekkelig verdsatt av kirken og en del arbeidsgivere.

Vi ser at Dnk trenger kirkemusikere uten kirkemusikalsk utdanning for å få besatt de ledige stillingene rundt om i landet, og vi anerkjenner det arbeidet de gjør. Samtidig er det viktig for oss å understreke betydningen av kirkemusikalsk fagkompetanse, og at høyere kirkemusikalsk utdanning skal gi økonomisk uttelling.

Et strategisk program for rekruttering til kirkemusikeryrket er under utarbeidelse. Programmets mål er å sikre at Dnk, utdanningsinstitusjonene og arbeidslivets parter gjennom holdninger og ordninger legger best mulig til rette for økt rekruttering.

Vil Dnk være en kunnskapsorganisasjon fremover som tiltrekker seg høy kirkefaglig kompetanse? Da må insentiv til profesjonsutdanningene styrkes betraktelig og fagligheten må verdsettes for både prester og kirkemusikere med lang utdanning.

Vi må nå snakke åpent om rekrutteringsproblemer og hvordan stimulerende fagmiljøer er en klar forutsetning for at mennesker skal satse på lang utdannelse med stort studielån. La oss nå snakke om hva som gjør at studenter ønsker å sikte seg inn på en kirkelig stilling: for eksempel at faget tas på alvor og settes høyt på arbeidsplassen. La oss snakke om en arbeidsplass som også i fremtiden tiltrekker seg fagfolk som opplever at deres utdanning blir verdsatt i praksis, med et godt og faglig skolert kollegium, som igjen tiltrekker seg andre faglig ambisiøse personer. Det mener vi er det beste botemiddel mot rekrutteringsutfordringer. Det ryktes og merkes fort hvilke arbeidsplasser og arbeidsgivere som virkelig bidrar til å skape en slik kultur.

Det forplikter å skulle være en kunnskapsorganisasjon og en arbeidsplass med ansatte med høy utdanning, også i form av god lønn, gode arbeidsforhold, faglige utviklingsmuligheter og kompetansekrav.

Med andre ord: Hvis Dnk fortsatt ønsker å være en kunnskapsorganisasjon med kompetente medarbeidere, må en våge å snakke høyt om og profilere kvalitet og ikke bare ha et ensidig kortsiktig fokus på kvantitet. Egnethet og faglig styrke bør ligge til grunn for kirkens langsiktige rekrutteringsstrategi.

Det er flere forslag vi kan spille inn:

Det kan være avskriving av studielån, lønn under utdannelse, uttelling lønnsmessig og i tariffsystemet det at en har kirkefaglig høy kompetanse. Vi regner med at dette siste vil bli tema i tarifforhandlingene 2024.

Vi som organiserer LO-medlemmer i kirken, håper kirken nå er moden til å ta denne helt nødvendige samtalen om viktigheten av faglighet og utvikling av tverrfaglig samhandling av høy kirkefaglig kvalitet.

Thore Wiig Andersen