Kartlegging av skolemiljøansattes roller og kompetanse i laget rundt eleven

På oppdrag fra Fagforbundet har NIFU våren 2023 kartlagt våre medlemmers rolle og kompetanse overfor våre medlemmer i SFO og skole. NIFU har klarte å fremskaffe kunnskap om ansatte i skolen som arbeider elevrettet, men som ikke er utdannet som lærere, denne gruppe blir omtalt som skolemiljøansatte.

25.09.2023 av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst
Sist oppdatert: 28.09.2023

Skolemiljøansatte jobber primært med elevgrupper som trenger ekstra tilrettelegging eller oppfølging i skoletimene for å frigjøre læreren, for eksempel elever med utagerende atferd eller med særskilt behov.

Manglende faglig tilbud fra arbeidsgiver 

Blant Fagforbundet medlemmer i skolen som jobber elevrettet oppgir, hele 47 prosent at de ikke har deltatt i aktiviteter for faglig utvikling i sin nåværende jobb.  

Fagforbundets medlemmer som deltok i undersøkelsen,  oppgir at deres oppgaver i skolen er å følge opp spesifikke elevgrupper, dette er elever som trenger ekstra tilrettelegging eller oppfølging i skoletimene for å frigjøre læreren, for eksempel elever med utagerende atferd eller med særskilt behov

Savner anerkjennelse 

Fagforbundets medlemmer oppgir at deres arbeidsoppgaver er svært givende. De blir godt verdsatt av elever og foresatte, men likevel sier 40 prosent at de ikke får den samme anerkjennelsen fra lærere og skoleledere, og enda flere føler at samfunnet generelt ikke verdsette dem.

Utagerende elever

Fra Fagforbundets medlemsundersøkelse 2023 sier 8 av 10 av de ansatte som jobber i oppvekst, at de blir utsatt for vold på arbeidsplassen. Likevel er et klart flertall fornøyd med arbeidsbetingelsene sine  (bortsett fra lønn), og vil anbefale skolen som et godt sted å arbeide. 

Tilbud om kompetanseheving og faglig utvikling

Det er viktig for den enkelte ansattes utvikling og trivsel å ha muligheter for kompetanseheving på arbeidsplassen. I tillegg blir kompetanseheving trukket frem som en viktig del av skolens systemrettede arbeid med det psykososiale miljøet. Blant de skolemiljøansatte som har deltatt i undersøkelsen, er det mange som opplever at de har riktig kompetanse for jobben sin.

Likevel ser vi tegn til at mange også har behov for mer kompetanse. Mellom 35 og 55 prosent oppgir at de i stor eller svært stor grad har behov for mer kompetanse om de elevgruppene de jobber med. 28 prosent opplever at jobben deres krever mer kunnskap og kompetanse enn det de faktisk kan tilby.

Manglende tilrettelegging for deltakelse i faglig utvikling

Skolens økonomi oppleves som den viktigste årsaken til at skolemiljøansatte ikke får deltatt på aktiviteter for faglig utvikling. Mellom 55 og 60 prosent er enige i at de har blitt forhindret fra å delta i faglig utvikling fordi skolen ikke har økonomi til det, fordi de ikke får fri med full lønn eller fordi det ikke er nok ansatte igjen på skolen for å kompensere hvis de er borte.

Dette kan både være et resultat av skoleleders prioriteringer, men også av de ulike rammevilkårene for kompetanseheving for ulike grupper i skolen. I fokusgruppene utrykkes det en antagelse om at et statushierarki ligger grunn for opplevelse av (ikke) å bli prioritert når det gjelder mulighetene for kompetanseheving, og at kompetanseheving for lærere og leder er satt i system, men at det samme ikke gjelder skolemiljøansatte.

Utfordrende å erstatte ansatte som jobber én-til-én med elever.

i rapporten ble det påpekt at det er andre rammevilkår for lærere, hvor skolen får midler til f.eks. å sette inn vikarer gjennom nasjonale satsinger. At det er vanskelig å sette inn vikar trenger ikke nødvendigvis å handle om økonomi heller. Det blir uttrykt at det kan være lettere å sette inn en
vikar til å undervise i en time enn det er å erstatte ansatte som jobber én-til-én med elever.

En sentral del av laget rundt eleven, men i varierende grad fordi kompetansen verdsettes og brukes

Skolemiljøansatte brukes i stor grad til å følge opp spesifikke elevgrupper, og de uttrykker at det kan være svært givende. Nesten samtlige opplever at de blir verdsettes av elever og foresatte. Likevel er det 40 prosent som føler at de ikke får den samme anerkjennelsen fra lærere og skoleledere, og enda flere føler at samfunnet generelt ikke verdsetter dem.

Blir verdsatt som menneske, men ikke som yrkesutøver

Skolemiljøansatte plassere seg selv helt i kjernen av skolens virksomhet dersom det er eleven som plasseres i sentrum, men de at de opplever seg litt mer «på sidelinjen» hvis det er lærerne som plasseres i sentrum. Dette handle om at mange av de ikke opplever at de blir sett og hørt som yrkesgruppe, selv om de føler seg verdsatt som menneske. Et stort flertall er også misfornøyd med lønnen sin. På tross av dette oppgir nesten samtlige at de liker å arbeide i skolen og er at de er fornøyde med

NIFU-rapport 2023:15 Skolemiljøansattes roller og kompetanse i laget rundt eleven