Midtsida: Ny offentlig tjenestepensjon i korte trekk

I 2018 ble partene enige om en avtale om ny offentlig tjenestepensjon. Avtalen omfatter alle offentlig ansatte og erstatter den gamle ytelsesbaserte ordningen vi hadde i offentlig sektor og som de som er født i 1962 eller tidligere fortsatt skal ha.

02.11.2023 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 27.11.2023

Unge slipper å jobbe til de er 72 – 73 år

Den nye ordningen fjerner de mest brutale effektene av levealdersjustering og innebærer at en person født i for eksempel 1993 må jobbe fire – fem år kortere enn med den gamle ordningen for å få en bra pensjon. 

Sparer store summer på dine vegne 

Den nye offentlige tjenestepensjonsordningen er en god ordning. Det spares i alt 5,7 prosent  av årslønnen din til din framtidige pensjon.  I tillegg har vi fått til en ny livsvarig AFP som du sparer opp til der det settes av 4,21 prosent av grunnlaget for folketrygd til din framtidige AFP. Til sammen spares det altså omlag 10 prosent av lønna til din framtidige pensjon. Ikke mange andre pensjonsordninger har like høye sparesatser. Til å dekke noe av de samlede kostnadene med pensjonsordningen, trekkes de ansatte 2 prosent av lønn.  

Ingen kan tape hele AFP-en

Alle som jobber opp rettigheter i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen jobber opp rett til AFP som de ikke kan miste helt, uansett om de faller ut av arbeidslivet tidlig, om de bytter jobb til privat sektor, eller endog om de begynner i en jobb der bedriften ikke har AFP-ordning. De beholder uansett mye av opptjeningen de har tjent opp gjennom årene i offentlig sektor. Dette kalles betinget tjenestepensjon, og hvor det settes av 3 prosent av lønnen årlig. Denne kommer til utbetaling i de tilfellene det ikke utbetales ordinær AFP.  

Alleårsregel

I den nye ordningen tjener man opp pensjon for alle årene man jobber. 

Særaldersgrenser skal bestå

I august 2023 ble det enighet om nye regler for særalderspensjon. Avtalen gjør det klart at det fortsatt vil være yrker i offentlig sektor som har behov for en lavere aldersgrense, men det er foreløpig ikke avklart hvilke yrkesgruppers som fortsatt skal ha særaldersgrense.  

Vanskeligere å gå av tidlig

Det er ingen tvil om at Stortingets vedtak om å innføre levealdersjustering har gjort det vanskelig for unge å slutte tidlig med en høy nok pensjon, i både den nye og den gamle ordningen. De negative konsekvensene levealdersjusteringen gir, er en kamp vi må ta med de politiske partiene. 

Ny alderspensjon for uføre

Avtalen om ny pensjonsordning inneholder bestemmelser om at uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til alderspensjonen for yrkesaktive 67-åringer. Uføre som er født i perioden 1944-1953 får et skjermingstillegg som er et tillegg til alderspensjonen ved overgang fra uføretrygd fordi de ikke kan jobbe lenger for å kompensere for levealdersjusteringen. Tillegget gir en delvis skjerming mot levealdersjusteringen av alderspensjonen. 

Et utvalg som har evaluert pensjonsreformen har forslått å videreføre denne ordningen. Stortinget skal snart diskutere dette forslaget. Fagforbundet ønsker å videreføre ordningen også for yngre uføre.  

Etterlattepensjon er et annet viktig element i offentlig tjenestepensjon. Den sikrer både barn og ektefelle rettigheter dersom en offentlig ansatt faller fra. Denne ordningen blir stadig viktigere, i og med at etterlatterettigheter gradvis blir faset ut i folketrygden.