Krigen i Gaza: Et kall til handling

Fagforbundets delegasjon til Palestina ble avlyst på grunn av krigen i Gaza. Hjemme sitter våre Palestina-ambassadører og politisk ledelse og kjenner på den samme fortvilelse og avmakt som store deler av resten av verden. De maner likevel til handling.

22.11.2023 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 23.11.2023

– ­ Tirsdag 31. oktober skulle jeg og tre av våre Palestina-ambassadører krysset Erez-overgangen for å besøke Gaza.. Vi skulle ha møtt fiskerne og bøndene som kjemper for retten til å fø egen befolkning.  Vi skulle ha besøkt kvinnene som lever ufrie liv under okkupasjon, men som også kjemper for sin rett til selvstendige liv fri fra vold og systematisk undertrykking i det palestinske samfunnet. Og ikke minst gledet jeg meg til å møte de ansatte i Norsk Folkehjelp som er de som jobber tettest med partnerorganisasjonene vi støtter, forteller Trond Finstad, medlem i arbeidsutvalget.

Det finnes ingen sikre steder i Gaza  

På morgenen den 7. oktober gikk Hamas til angrep mot Israel og satte i gang en krig med grufulle tap av sivile på begge sider.  Krigens brutalitet mot sivilbefolkningen, masseødeleggelsene og bruddene på humanitærretten fra begge parter har ført til protester og fordømmelse over hele verden.

– Jeg var heldig som fikk min reise avlyst, men sivilbefolkningen på Gaza de hadde ingen valg, ikke noe sted å flykte. Jeg får vondt i hjertet og langt inn i sjelen av å følge nyhetene om dagen. Det er ingen steder som er trygt. Vi leser om angrep på sykehus og hører historier om hvordan helsepersonell jobber som helter for å redde liv mens bombene går av rundt dem, sier Trond

Ifølge FN er nå 12.000 drept i Gaza, over 5500 av dem er barn.  Over 2500 er savnet under ruinene, og av dem er 1800 barn.  Det er rapportert om 30 000 skadde.

– Det er veldig tragisk og spesielt vondt når vi vet at mange av dem er drept på steder de burde vært trygge, som i en flyktningleir, på en FN-skole eller i en kuvøse på et sykehus.  Tanken går til mine to små barnebarn som er så heldige å vokse opp her i Norge, og ikke i et land som er okkupert og hvor det stadig er uroligheter og krig. Det er et tankekors at det er drept flere barn og kvinner enn voksne menn, sier Trond.

Gaza blokade skaper liten trygghet

– Delegasjonsreisen vi skulle på har en lang forhistorie.  Flere delegasjoner før oss har måtte avlyse den planlagte innreisen til Gaza på grunn av sikkerhetshensyn og restriksjoner. Det sier ikke bare noe om at det har vært utrygt å reise inn i Gaza, men like mye om at situasjonen for den palestinske befolkningen er utrygg. Målet var å se situasjonen med egne øyne, der befolkningen lider under okkupasjon og den 16 år lange blokade som sakte og sikkert har fratatt palestinerne livsgrunnlaget, verdighet og tilgang til grunnleggende menneskerettigheter, sier Knut Remi Heimvik, Palestina-ambassadør for Fagforbundet Vestland

Planen var at delegasjonen også skulle besøke områder som fortsatt ikke er gjenoppbygd etter de tidligere kriger i i 2008/2009, 2013, 2014, 2021 og 2023.

– Vi må ikke glemme at sivilbefolkningens lidelser etter krigene ikke forsvinner når våpenhvilene inngås.  Vi så fram til å få muligheten til å lytte til og forstå palestinernes frustrasjon over Vestens dobbeltmoral som gjør at Israel kan fortsette å bryte folkeretten, påpeker Knut Remi.

Gaza ble definert som ulevelig i 2020

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) og UNICEF varslet allerede i 2012 at den israelske blokaden av Gaza hadde dramatiske konsekvenser for befolkningen. Dersom den ikke ble opphevet så ville Gaza bli ulevelig i 2020.  Fortsatt okkupasjon og blokade ville føre til at Gazas mangelfulle tilgang til rent vann, elektrisitet, utdanning, arbeid og helse ville forverre seg, advarte FN. I 2019 annonserte FN at Gaza var nå ulevelig ett år før forutsatt.

Før krigen var 80 % av Gazas befolkning avhengig av bistand. I løpet av de over 40 døgnene krigen har pågått, melder FN om at kun 10 % av nødvendig matforsyninger har kommet inn. Langt over 40 000 private hjem er lagt i grus, og over 220 000 hjem er delvis ødelagt. I tillegg er sykehus, skoler, jordbruk, fiskebåter, fabrikker, vanntårn, næringsbygg og infrastruktur ødelagt.

– Det er skremmende å tenke på at livssituasjonen for 2,3 millioner i Gaza var allerede definert som en humanitær krise, vel dokumentert og rapportert av FN.  Nå er det en humanitær katastrofe som det er nesten umulig å forstå omfanget av.  Lidelsene det enkelte mennesket, de fødende, de syke, storfamiliene, hele nabolag, til sammen 1,6 millioner som er internt fordrevne uten beskyttelse, uten nok vann, mat, ofte uten internett eller telefonkontakt og uten å vite om de overlever neste bombing i såkalte «trygge» soner er ufattelige, sier Trond.

Barn frarøves sin barndom

Knut Remi har jobbet med ungdommer hele sitt voksne liv, og har dette å si om krigen:

– Den endeløse bombingen av Gazas sivilbefolkning må stoppes umiddelbart. Det er ikke nok med pauser. Det er alltid sivile som rammes hardest  i konflikt.

I jobben min har jeg vært privilegert og fått være en del av ungdommers reise, se dem vokse og forme sin egen identitet. Jeg rystes av krigen nå, men også over rapporten til Redd Barna fra 2022 som viser at 80 % av barna i Gaza er preget av tidligere kriger, utrygghet og fattigdom og er deprimerte og kjenner på sorg og frykt. Rapporten handlet ikke om tall og statistikk for meg. Det er ansiktene til de ungdommene jeg har jobbet med, og det er stemmene til de som er for unge til å forstå hvorfor livet er slik det er. Det er de knuste drømmene til 1 million barn i Gaza.

En 17-åring i Gaza har opplevd mer enn fem kriger. La den tanken synke inn. Fem kriger på 17 år. Jeg kan ikke forestille meg hvordan det må være å vokse opp i en virkelighet der lyden av bomber og lukten av frykt er en dagligdags følgesvenn. Dette former disse ungdommenes sjeler på måter vi knapt kan forstå.

Barna i Gaza burde leke, lære og drømme, men er fanget i et helvete med krig og usikkerhet. Jeg føler en brennende smerte i hele meg.

Jeg lurer på, hvem er vi som medmennesker hvis vi lar en hel generasjon vokse opp traumatisert og knust av konfliktene de ikke har skapt?

Jeg lurer på hvem som skal gi traumebehandling til disse barna? Vi kan ikke være passive vitner til denne urettferdigheten. Det er på tide å åpne våre hjerter og handle. Det er på tide å stå sammen som en global familie og si at nok er nok.

Det haster med handling

Palestinas skjebne er en viktig sak for hele verden.  Nå, mer enn noensinne, er handling nødvendig for å avslutte den pågående humanitære katastrofen, og sikre at palestinerne får sin rettmessige frihet og verdighet rotfestet i folkeretten.  Det er det internasjonale samfunnet og stormaktene som må ta disse nødvendige skrittene, men også vi kan enkeltindivider og en del av fagbevegelsen kan være med å påvirke, avslutter de to tillitsvalgte Knut Remi Heimvik og Trond Finstad. 

Grep du kan ta:

Sjekk banken din

Si i fra til Oljefondet

Støtt Fagforbundets innsamling til palestinske bønder og fiskere

Kjøp palestinske varer (Handala   -  Palestinabutikken AlQuds  – Palestinabutikken Jafra )

Inviter Fagforbundets Palestina-ambassadør i ditt fylke til din fagforening eller be ambassadøren holde en appell

Delta på solidaritetsmarkeringer og arrangementer