Hvorfor foreslås endring i barnehageloven nå?
24.01.2024
Sist oppdatert: 25.01.2024
Barnehagesektoren har forandret seg mye siden regelverket ble til for 20 år siden. Behovet for barnehageplasser var stort, og både offentlige og private aktører spilte en viktig rolle i utbyggingen. Med det Barnehageforliket vedtatt i Stortinget i 2003 oppnådde vi full barnehagedekning allerede i 2006.
Utfordringene i barnehagesektoren er forskjellig fra kommune til kommune. Derfor er det viktig at det er lokaldemokratiet ute i kommunene og de som vet hvor skoa trykker som får prioritere framtidig behov på lik linje med andre sektorer som helse, eldreomsorg og skole.
At det fødes færre barn er en utfordring for barnehagetilbudet i flere kommuner. Færre barn betyr behov for færre barnehageplasser, men det er store ulikheter mellom kommunene. Vi ser også at mange private, kommersielle barnehagekjeder går med store overskudd, mens stadig flere små, enkeltstående og ideelle barnehager går med underskudd. Systemene er blitt kompliserte og det er lite åpenhet om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling.
Solberg-regjeringa oppnevnte i 2021 Storberget-utvalget, som fikk i oppdrag å utrede finansieringa av private barnehager. Det er blant annet dette arbeidet som er grunnlaget for forslag til nytt styringssystem i barnehagesektoren.
Storberget-utvalget (2021) pekte på følgende utfordringer i sin rapport:
- De største barnehagekjedene har god økonomi med relativt solide driftsmarginer, mens små og ideelle barnehager har utfordringer med økonomien
- Bemanningsnormen er ikke fullfinansiert
- For lite åpenhet om bruken av offentlige tilskudd og foreldrebetaling
- Systemet er komplisert, og krever for mye tid og administrative ressurser både fra kommunen og private barnehager
- Finansieringen stimulerer i for liten grad til kvalitetssatsing i barnehagene ut over nasjonale minstekrav