Medisinstudenten som ble SOS-mor i Rogalandshuset

Fagforbundet Rogaland har fulgt med det såkalte «Rogalandhuset» i barnebyen helt siden åpningen i 2010. SOS-mor Cristina har blitt et kjært ansikt. 14 år etter at Fagforbundet traff henne for første gang, blir hun nå pensjonist. Hun kan se tilbake på mange begivenhetsrike år og stunder med ungene i SOS-huset. Hun har også utvilsomt satt sitt preg på barnebyen da alle de tolv SOS-familiehusene lå samlet.

23.02.2024 av Ingunn Eriksen
Sist oppdatert: 23.02.2024

Den grønneste hagen i barnebyen

Da SOS-familiene flyttet inn i husene fikk husene navn etter ett eller to norske fylker.  Det tok litt tid før våre delegasjoner klarte å orientere seg i barnebyen. Hvem bodde hvor? Rogalandshuset var derimot lett å finne. Det var huset med den grønne plenen - selv under tørke, det var huset som hadde en bugnende kjøkkenhage, blomster, prydbusker og frukttrær.

Cristina elsker å ha det grønt og frodig rundt seg, og snart inspirerte hun det ene etter det andre huset til å dyrke og bruke alt oppvaskvannet og gråvannet til vanning. Kjøkkenhagene har vært både nyttige og gitt glede både til liten og stor.

 

Utfordrende start

Det er ikke bare-bare å gå inn i jobben som SOS-mor.  De første barna var ei lita jente på 2 måneder og to små gutter. Litt etter litt var ungeflokken vokst til ti.

Foto: Bjørn-Owe Holmberg

Cristina har vært åpen på at hun syntes det var utfordrende i starten. Hun søkte jobben fordi hun syntes hun manglet noe i livet sitt. Hun visste at hun hadde et hjerte stort nok til å ha plass til en hel ungeflokk som trengte et trygt hjem.

– Da jeg møtte mine barn i barnebyen, kjente jeg at jeg hadde kommet til rett sted, sa hun i et intervju for noen år siden.

I begynnelsen måtte hun lære ungene alt fra bunnen av; hvordan vaske seg, hvordan gjøre husarbeid, og hvordan lage mat. Etter hvert fikk de gode rutiner og rullerende oppgaver: hjelpe til i kjøkkenhagen, vaske badet, lage mat, stryke klær, vaske, feie utenfor huset.

Fagforbundet har gjennom mange besøk i SOS-familiehusene fått vite at det ungene liker best å gjøre er å spille fotball, danse – og å hjelpe SOS-mor i huset. I Cristinas hus har det vært likedan. Hun har mang en gang blitt overrasket over at huset er både blåst og rent uten at hun har bedt dem om det.

– Vi har selvsagt våre opp- og nedturer her i huset, men vi finner alltid en hyggelig løsning på det. Ti barn er ingen belastning, det er en velsignelse, understrekte hun.

SOS-mor Cristina har skapt mye lek og latter i Rogalandhuset. Hun har fortalt at hun hater å sitte stille, så hun bruker all tid med barna med lek og sprell, i kjøkkenhagen og alt av huslige sysler og oppgaver.

Foto: Jan Tore Skjelbek

Barnebyen sikrer retten til skolegang

Det er fremdeles et stort antall barn som aldri begynner på skolen i Angola. Årsakene er sammensatte. Mange barn har ikke fødselsbevis. I 2022 var det rundt 25 % av barn under 5 år som ikke hadde fødselsattest.  SOS-barnebyer er en av flere organisasjoner som hjelper til med ID-papirer, og alle barn får plass på skolen.

Andre årsaker er fattigdom og at det ikke finnes skole i nærheten av hjemstedet. I 2021 ble det vedtatt at grunnskolen skal være gratis og obligatorisk i 6 år. Likevel var det i 2022 rundt 2 millioner barn som ikke går på skole.  Lokalsamfunnsprogrammet til barnebyen bistår slik at ungene har skoleuniform, skolesekk og det de trenger.

En av oppgavene til SOS-mor Cristina har vært å hjelpe barna under hennes omsorg med leksene. Hun brenner for at alle skal fullføre skolen og få en utdannelse. Selv studerte hun medisin i fire år, men fikk aldri fullført legeutdannelsen på grunn av borgerkrigen. Hun ville gå i farens fotspor, og det var sårt å ikke få oppfylt drømmen.

– Jeg blir veldig glad når jeg ser barna gjør det bra på skolen – og at de utvikler seg slik barn skal gjøre, fortalte Cristina i et tidligere intervju.

 

Fagforbundet takker Cristina for årene i barnebyen og ønsker henne en spennende og aktiv pensjonist-tilværelse.