Praktisk og erfaringsbasert læring må verdsettes mer

Et regjeringsnedsatt utvalg har foreslått flere tiltak for et nytt og helhetlig kvalitetsutviklingssystem som skal fremme elevenes læring og trivsel. Her kan du lese Fagforbundets innspill på de foreslåtte endringene.

27.02.2024 av Stine Hjerpbakk
Sist oppdatert: 01.03.2024

Regjeringen oppnevnte 1. april 2022 et utvalg som skulle gjennomgå kvalitetsvurderingssystemet i skolen. Utvalgte leverte sin utredning – NOU 2023: 27 Et nytt system for kvalitetsutvikling – for elevenes læring og trivsel – til kunnskapsministeren 13. november 2023.  
 
Utvalgets oppdrag har blant annet vært å anbefale endringer i dagens verktøy, prøver og datakilder, og gi forslag til tiltak og nye modeller som kan støtte arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen på alle nivå i lys av fagfornyelsen. Utvalget foreslår nå flere tiltak for et nytt og helhetlig kvalitetsutviklingssystem som skal fremme elevenes læring og trivsel.  
 
Utvalget leverte også en utredning i januar 2023 – NOU 2023: 1, som var et kunnskapsgrunnlag og dannet bakgrunnen for NOU-en vi nå har gitt høringssvar på. Her redegjorde utvalget for styrker og utfordringer i dagens kvalitetsvurderingssystem, og de ulike aktørenes behov for informasjon og støtte til å drive kvalitetsutvikling.    
 
Det er viktig å påpeke at utvalget har sett på kvalitetsutvikling i skolen, med det forstått kvalitetsvurderingssystemet i skolen, altså tester, prøver og eksamen. Det er en utfordring med dagens system at informasjonen fra tester/vurdering i større grad brukes til styring enn til kvalitetsutvikling for elevenes læring. 
 

Fagforbundets høringssvar: 

Fagforbundet har sendt inn høringssvar med innspill på hva vi mener om de foreslåtte endringene: 
 
Bredden i skolens mandat 
Fagforbundet støtter utvalget i at det er viktig å ivareta bredden i skolens mandat. Fagforbundet ønsker en skole der praktisk og erfaringsbasert læring også verdsettes, ikke kun den akademiske, og som sikrer like muligheter for alle. Ikke bare fordi de praktiske fagene er nødvendige og har en egenverdi, men fordi disse fagene gir positive effekter på læring i alle fag, også de mer teoretiske. 
 
De mange testene og kartleggingsprøvene som gjennomføres i norsk skole i dag har ført til en økt vektlegging av de akademiske fagene på bekostning av den praktiske læringen og de praktiske fagene. Fagforbundet deler Prøitz-utvalgets bekymring om at dagens kvalitetsvurderingssystem bidrar til målforskyvning, i den forstand at skolene vier mest oppmerksomhet til ferdighetene og kompetansene som systemet måler og at skolens brede mandat for både danning og utdanning dermed ikke verdsettes i tilstrekkelig grad. 

Når undervisningen snevres inn mot det som kan testes og måles oppfylles ikke elevens lovfestede rett til allsidig og fullverdig opplæring. En mer praktisk og variert skole vil gjøre at flere elever lærer mer og trives bedre.   
 
Offentliggjøring av resultatene fra de nasjonale prøvene har blitt brukt til rangering av skoler og kommuner. En slik offentliggjøring og rangering er etter Fagforbundets syn ikke hensiktsmessig, verken for elevenes læring eller trivsel. Når det i tillegg har vist seg at Utdanningsdirektoratet har gjort feil i sin beregning av resultatene og de nasjonale prøvene ikke har målt de er ment å måle, er det god grunn til å revurdere dagens praktisering av prøvene. Fagforbundet støtter derfor utvalget i forslaget om å avvikle dagens nasjonale prøver og utvikle et nytt kvalitetsutviklingssystem der informasjonen ikke legger til rette for rangering av skoler, og som setter elevens læring i sentrum. 
 
Veiledning 
Fagforbundet støtter at nyutdannede nytilsatte lærere og ansatte i undervisningsstillinger som ikke oppfyller kravene for tilsetting eller undervisning, skal få veiledning i arbeidet med å sette standpunktkarakterer. Vi vil også påpeke at ansatte i undervisningsstillinger som ikke har lærerutdanning, også må få veiledning og delta på kompetansehevende tiltak i hele skoleåret.  

 
Fagforbundet har mange medlemmer som er ansatt i skolen, men ikke i lærerstillinger, der mange av dem hjelper til i undervisningen, har ansvaret mens læreren ikke er til stede i klasserommet, eller får ansvar for enkeltelever i gruppeundervisning. Vi vil også påpeke at disse ansatte har, etter dagens lov og i ny opplæringslov, rett på veiledning når de tar på seg et slikt undervisningsansvar. Tilbakemeldinger fra våre medlemmer viser at denne veiledningen sjelden gjennomføres, og at opplæringsloven dermed ikke følges. Det er derfor, etter Fagforbundets syn, viktig at regjeringen sikrer at skoleeier ivaretar veiledningsplikten bedre enn dagens praksis. Dette fordrer at det settes av tid til veiledningen, både hos den som mottar og den som gir veiledning. 
 
Ansattes kompetanse i arbeidet med det psykososiale skolemiljøet 
Skal man ha god kvalitet i opplæringen, fordrer det at alle yrkesgrupper som jobber i skolen får brukt sin kompetanse på riktig sted til riktig tid. En undersøkelse gjort blant skolemiljøansatte (ansatte i skolen som jobber elevrettet, men som ikke er utdannet lærere) i 2023 (NIFU 2023:15), viser at hele 47 pst. av skolemiljøansatte ikke har deltatt i aktiviteter for faglig utvikling i sin nåværende jobb.  
 
Mellom 35 og 55 pst. oppgir at de i stor eller svært stor grad har behov for mer kompetanse om de elevgruppene de jobber med, og mellom 55 og 60 pst. er enige i at de har blitt forhindret fra å delta i faglig utvikling. Skolens økonomi oppleves som den viktigste årsaken. Et av hindrene er at man ikke får fri med lønn, et annet er at det ikke er nok ansatte igjen på skolen for å kompensere for de som er borte. Dette tyder på at det er ulike rammevilkårene for kompetanseheving for ulike grupper i skolen, der kompetanseheving for lærere og leder er satt i system, men at det samme ikke gjelder skolemiljøansatte. 
 
Det er viktig for den enkelte ansattes utvikling og trivsel å ha muligheter for kompetanseheving på arbeidsplassen. I tillegg blir kompetanseheving trukket frem som en viktig del av skolens systemrettede arbeid med det psykososiale miljøet. Dersom skolen skal styrke «laget rundt eleven» må det etableres bedre strukturer for samarbeid på tvers av profesjoner, og flere yrkesgrupper må bli inkludert i skolens kompetansestrategi. En skole som inkluderer alle sine ansatte både i det faglige og sosiale, og som benytter seg av kompetansen til hele laget, er også en bedre skole for elevenes læring og trivsel. 

Skolemiljø og elevmedvirkning 
Den offentlige fellesskolen legger grunnlaget i utdanningssystemet. Et trygt læringsmiljø er avgjørende for den enkeltes og samfunnets utvikling. Fagforbundet vil understreke viktigheten av flere yrkesgrupper i skolen er viktig for å styrke laget rundt eleven. Utvalget foreslår å avvikle dagens Elevundersøkelse og erstatte den med en skolemiljøundersøkelse med formål om at elevene får si sin mening om det fysiske og psykososiale miljøet. Fagforbundet støtter at man får på plass en mer alderstilpasset skolemiljøundersøkelse, som er bedre og mer kvalitetssikret, og som kan si mer om elevenes skolemiljø enn dagens undersøkelse gjør.  
 
Mobbing er et alvorlig samfunnsproblem, med store konsekvenser for den som rammes. Årets Elevundersøkelse viser en økt andel elever som opplever mobbing, der økningen er klart høyest på de laveste trinnene. Dette må tas på alvor. Fagforbundet er part i Partnerskap mot mobbing, dette forplikter oss og de andre partnerne til en ekstra innsats for å sikre at barn og unge får en best mulig hverdag i skole og SFO. 
 
En gjennomgang gjort av Udir (Trygt barnehage- og skolemiljø, oppdrag 2022-041) viser at knapphet på tid og ressurser ute på enhetene gjør at kompetanseutvikling om mobbing, og det å skape et trygt og godt læringsmiljø, ofte må vike fordi drift går foran. Fagforbundet vil understreke at mange nok ansatte, små grupper med faste fagarbeidere og det å bruke kompetansen til hele laget, er avgjørende for å kunne jobbe systematisk over tid med denne problematikken.  
 
Fagforbundet støtter utvalget når de foreslår å utvikle et verktøy for å følge opp alvorlige hendelser i skolemiljøet.  
 
Fagforbundet er enige i at det nye kvalitetsutviklingssystemet må fremme elevmedvirkning. Elevene må ha mulighet til å medvirke og til å lære hva demokrati betyr i praksis.  
 
Samisk 
Utvalget understreker at det nye systemet skal være likeverdig for den norske og den samiske skolen. Fagforbundet vil understreke at den samiske delen av befolkninga sine rettigheter må ivaretas, og at det nye systemet for den norske og den samiske skolen blir reelt likeverdige. Det må tilrettelegges for at samisk kan være faktisk førstespråk gjennom hele grunnopplæringen, der man har anledning til å utvikle eget språk. Dette krever at alle yrkesgruppene rundt barna i skolen kan samisk. 
 
Dersom Regjeringen har som mål at flere skal velge samisk barnehagetilbud og samisk i hele grunnopplæringen, inkludert SFO, må det legges til rette for at de elever som ønsker opplæring i og på samisk har denne muligheten uavhengig hvor de bor i landet. Dette må være et samfunnsansvar og ikke et ansvar til den enkelte elev eller deres foreldre. Et likeverdig opplæringstilbud innebærer også en likeverdig tilgang på læremidler på samisk, som ikke er ivaretatt i god nok grad i dag.