Ny rapport viser gode løsninger for bemanningsutfordringene i helsevesenet
— Den viktigste ressursen helsevesenet har er ansattes kompetanse. I denne rapporten er det samla gode eksempler på hvordan god oppgavedeling sørger for å bruke de ansatte riktig, men det sørger også for å utvikle den kollektive kompetansen i virksomheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.
05.03.2024
av
Informasjonsavdelingene
Sist oppdatert: 07.03.2024
—Det foregår mye godt arbeid i sykehusene og apotekene med endring av oppgavedeling. For å lykkes med det finner vi at det er viktig å kartlegge hvilke oppgaver folk gjør, som kan utføres av andre. Det er helt nødvendig for å sikre bedre arbeidsflyt og bedre bruk av kompetanse, sier Hanna Løyland samfunnsøkonom og prosjektleder i Oslo Economics.
Hun er ansvarlig for rapporten «Erfaringer med oppgavedeling: Portører, apotekteknikere og helsesekretærer i sykehus og apotek Rapport nr. 2024_11», Oslo Economics
—Eksemplene vi har kartlagt kan overføres til andre sykehus og avdelinger som har utfordring med bemanning og kompetanse, legger Løyland til.
Helseminister Ingvild Kjerkol kommenterer den nye rapporten med å vise til regjeringens pågående arbeid:
—Regjeringa følger opp forslaget om å se på bedre oppgavedeling fra Helsepersonellkommisjonen. Jeg har alt gitt helseforetakene i oppdrag å vurdere hvor vi kan prøve ut alternative arbeidstidsordninger og oppgavedeling mellom yrkesgrupper, så vi kan spille med hele laget. Dette er avgjørende for å løse rekrutteringsutfordringene vi kommer til å ha fremover, sier Kjerkol.
— Vi må ta vekk hindre for god samhandling og oppgavedeling, og finne løsninger som gjør at fagfolk kan bruke mer tid med pasientene for bedre kapasitet og behandling, sier Ingvild Kjerkol i en kommentar til rapporten fra Oslo Economics, som ble presentert på Sykehuskonferansen i Drammen 5.mars.
Leder i Fagforbundet Mette Nord løfter hele stillinger og god ledelse som viktig for å sikre god oppgavedeling.
— Forutsetningen for at vi skal lykkes med god oppgavedeling er at folk er i full stilling, da er man på jobb hver dag, er en del av et fellesskap som utvikler seg. Det gjør også at ledere får færre ansatte å forholde seg til, og da får de drevet med ledelse, motivasjon og fagutvikling, i stedet for å administrere veldig mange folk per stilling, slår Mette Nord fast.
— Den viktigste ressursen helsevesenet har er ansattes kompetanse. I denne rapporten er det samla gode eksempler på hvordan god oppgavedeling sørger for å bruke de ansatte riktig, men det sørger også for å utvikle den kollektive kompetansen i virksomheten, sier Fagforbundets leder Mette Nord.
Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten mener det er viktig å synliggjøre gode eksempel på endring i oppgavedeling.
— Arbeidskraftbehovet vil bli massivt i alle deler av arbeidslivet fremover, og man kan ikke lenger bare bemanne opp når oppgavemengden øker – heller ikke i helsetjenesten. Oppgavene må løses på annen måte enn før. Alt som kan digitaliseres, må digitaliseres, og husk at kunstig intelligens er frelse, ikke fandens verk.
— Dessuten må den ulike helsepersonellkompetansen brukes målrettet der den trengs mest. Derfor er Spekter fornøyd med at vi sammen med Fagforbundet har fått fram mange gode eksempler på oppgavedeling i denne rapporten. Det kan gi inspirasjon og ideer til nye måter å fordele arbeidet på, sier Spekters administrerende direktør Anne-Kari Bratten.
Kort om rapportens funn:
Felles for alle eksemplene på oppgavedeling, er nødvendigheten av kurs og opplæring for at
yrkesgruppene skulle kunne påta seg nye arbeidsoppgaver. For eksempel har portører på infeksjonsmedisinsk avdeling (case 2) fått opplæring i medisinhåndtering, apotekteknikere som setter vaksiner på apotek (case 8) har fått opplæring i vaksinering, og helsesekretærer som tar blodprøver (case 6) har gjennomgått kurs i prøvetaking. I prosjektet om helsesekretær på kreftklinikk (case 5), hadde helsesekretæren allerede den kompetansen og erfaringen som var nødvendig for å kunne overta oppgaver som tidligere ble gjort av kreftsykepleiere.
Flere av informantene har påpekt at grundig opplæring er viktig for å sikre at oppgaven blir utført på en god og trygg måte, og for at både de som gir fra seg oppgaven og de som får den kan være sikre på at oppgaven blir forsvarlig utført.
Rapporten oppsummerer dette som suksessfaktorer for god oppgavedeling:
- Forankring blant ledelse og tillitsvalgte
- Tydelig ansvarsfordeling og roller
- Evaluering og læring
- Nysgjerrighet og åpenhet
- Opplæring i nye oppgaver
Tillitsvalgte og ledelse på rett nivå bør være godt involvert for at oppgavedelingen skal lykkes.
Vi ser at for å lykkes oppgavedeling innebærer i mange tilfeller at de som får nye oppgaver får mer ansvar, og dermed også et behov for økt kompetanse. Noen av informantene trakk også frem at personene som overtok oppgaver var flinke til å se hva som måtte gjøres og til å ta tak der det var behov, og at disse egenskapene var en suksessfaktor for at oppgavedelingen ble vellykket, både de som får nye oppgaver, de som gir fra seg oppgaver og de som sitter med ledelsesansvaret, må være åpne for nye måter å jobbe på.
Rapporten «Erfaringer med oppgavedeling: Portører, apotekteknikere og helsesekretærer i sykehus og apotek Rapport nr. 2024_11» er skrevet på oppdrag fra Spekter og Fagforbundet.
Sykehuskonferansen arrangeres årlig av Fagforbundet.