Gir mennesker mening med livet

19. mars markeres sosialarbeideryrket.

18.03.2024 av Martin Halsos
Sist oppdatert: 19.03.2024

Hurra for sosialarbeiderdagen. Den feires hver tredje tirsdag i mars. I år er det den 19 mars. Habib Sharafaldin er sosialarbeider og medlem av Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo. Der er han leder for Yrkesseksjonen Helse, Sosial og Velferd. Vi har intervjuet ham om sosialarbeideryrket i anledning dagen.

Ble lei av å jobbe med teknikk

- Jeg har ikke fagutdannelse som sosialarbeider, men jeg har studert fire år og har bachelor i anvendt psykologi med spesialisering i kognitiv psykologi. Kognitiv psykologi er å få folk til å kjenne igjen følelsene sine, og lære hvordan de kan leve med dem og forholde seg til dem. Fra før har jeg en IT- utdanning og jeg har hatt en lang karriere innen kommunikasjonsteknologi. Men jeg er en sosial person og jeg ble lei av å jobbe med teknikk og ønsket å jobbe med mennesker i stedet.

Hjelper folk ut i arbeidslivet

- Etter endt studier startet jeg i et prosjekt i Skiptvedt kommune som var knyttet til barn og ungdommer, med sammensatte problemer og vansker i hverdagen. Jeg jobbet blant annet tett med barnevernet Da prosjektet var over ble jeg tilbudt jobb i NAV i Askim. Der jobbet jeg med en gruppe folk som har psykiske helse- og rus utfordringer Jobben min var å få dem på beina igjen og hjelpe dem ut i arbeidslivet.

Viktig og givende yrke

- Jeg synes yrket er viktig og veldig givende. Det bidrar til at mennesker får en mening med livet. Det hjelper vedkommende, familien, miljøet og samfunnet. Bidraget fra en sosialarbeider når vi lykkes er ganske stort.

- Jeg har et godt eksempel fra arbeidet. I Askim hadde jeg ansvar for oppfølging av en ung gutt. Han hadde flere diagnoser og slet veldig i hverdagen. Han var isolert og innesluttet, men ønsket å jobbe og ha et normalt liv. Han var en intelligent gutt. Men da jeg spurte ham om hva kunne tenke seg, så svarte han en jobb han kunne styre selv og hvor han kunne studere verdensrommet. De er det ikke så mange av. Etter hvert som jeg ble kjent med ham, forsto jeg at det han ba om var en jobb hvor kunne være alene og jobbe med tekniske ting. Med god hjelp, og tett oppfølging, endte det med at han fikk en vaktmesterstilling. I dag er han lykkelig og velfungerende. Og jeg har fortsatt kontakt med ham.

Håper på mer tid til de vi jobber for

- Dessverre er det utfordringer, slik vi sosialarbeidere jobber i dag, mener jeg. Vi jobber litt for mekanisk. De vi hjelper blir fort til tall. Vi behandler dem, men er ferdig med dem så snart de umiddelbare problemene er løst. Vi jobbet annerledes før. Da tenkte vi mer helhetlig og berørte flere aspektet i livet til disse menneskene og ikke bare løste et problem.