Pensjonsforliket er en forbedring av folketrygden, ikke en forverring

Nylig vedtok Stortinget pensjonsforliket og det har skapt en del negative reaksjoner. Fagforbundets nestleder, Odd Haldgeir Larsen, understreker at det først og fremst er positivt. – Sliterne og de uføre får det betydelig bedre, for mange av oss andre spiller forliket liten rolle.

21.03.2024 av Geirmund Jor
Sist oppdatert: 02.04.2024

– Fordi det sikrer sliterne og uføre er dette forliket en solid forbedring av folketrygden, ikke en forverring – slik noen framstiller det. Og det er viktig for oss at dette er et bredt forlik. Det sikrer enighet og stabilitet i pensjonspolitikken i 10 år framover. Så har alltid et forlik et preg av gi og ta, men alt i alt mener vi at dette er et godt forlik for våre medlemmer, og for velferdsstaten, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen.

Ikke forsvarlig å opprettholde 62 år

Det er levealdersjusteringen i pensjonsreformen som gjør at de fleste av oss må jobbe litt lenger før vi blir pensjonister. Den ble vedtatt i 2005 og innført i 2011 og det var et nesten enstemmig Storting som vedtok reformen. Fagforbundet har støttet pensjonsreformen, men følger nøye med på hvordan reformen slår ut.

For de aller fleste vil pensjonen man har opparbeidet seg ved 62 år etter hvert være så lav at man ikke kan leve av den. Dermed vil de aller fleste velge å jobbe lenger for å få en høyere pensjon.

– Det å opprettholde 62 år som en fast alder, vil i praksis være å gi inntrykk av en mulighet som ikke gir et forsvarlig pensjonsnivå etter hvert. Derfor vil en forsiktig økning fra dagens 62 år, til cirka 63 år for 74-kullet, være riktig. Men det skal ikke være en automatikk i videre økning, dette skal evalueres grundig og kritisk om 10 år igjen, forteller Larsen.

To grupper kan ikke velge

Så er det i hvert fall to grupper som ikke kan velge når de vil gå av. Det er de som blir uføre og de som har så tunge jobber at de ikke kan stå lenger i jobben. Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, understreker flere gode effekter for disse. 

– For de uføre vil pensjonene øke mye. Det er delvis fordi de uføre skal tjene opp pensjon fram til 65 år, i stedet for slik det er i dag, til 62. Det gir et solid løft i uførepensjonen i seg selv. Dessuten har man blitt enige om at uføre fortsatt skal skjermes delvis for levealdersjusteringen - noe som også gir et solid løft, sier Fagforbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag.

– Dette var det utrolig viktig å få inn igjen i pensjonsordningene våre. Ellers ville vi risikert at de uføre ville få en altfor lav alderspensjon sammenlignet med de yrkesaktive, sier Steinar Fuglevaag.

Han legger til at LO i utgangspunktet ville skjerme uføre helt for levealdersjustering, men vi nådde ikke helt fram med dette. Det er også slik at når normert pensjonsalder, altså tidspunktet alle kan gå av, øker fra dagens 67 år, så vil også tidspunktet man går fra uførepensjon til alderspensjon forskyves tilsvarende. Det vil også være en fordel for de uføre. Fuglevaag forteller at samlet effekt for en ufør kan bli titusenvis av kroner i økt pensjon.

– Det er mye i denne sammenhengen, sier han.

30 000 i økt pensjon

I offentlig sektor har vi allerede ordningen med særaldersgrenser som ivaretar mange av gruppene med de tyngste yrkene, som for eksempel renholdere, helsefagarbeidere, sykepleiere, brannfolk og en rekke andre grupper. Nå kommer det også en sliterordning i folketrygden.

– Fagforbundet var blant mange som krevde et nytt forlik på Stortinget som skulle ta hensyn til de som av ulike grunner ikke kan stå lenge i jobben sin, for eksempel fordi det er for tungt. Det fikk vi gjennomslag for, og det er vi stolte av, forteller Odd Haldgeir Larsen.

De med lave pensjoner får et løft på omtrent ti prosent.

– De som mener dette er småpenger, har nok ikke selv prøvd å greie seg med lite. For de det gjelder, er dette mye, sier han.

Fem ganger så god tjenestepensjon

– Mange glemmer helt å ta tjenestepensjon med i regnestykkene sine når de spår at unge folk må stå i jobb nesten hele livet. Det er enorm forskjell på hva arbeidsgiver sparer til din framtidige pensjon, sier nestlederen i Fagforbundet.

De som kommer dårligst ut er de nesten en halv million nordmenn som har en tjenestepensjon etter lovens minstekrav på to prosent. Mange av disse har heller ikke rett til AFP og ender med en samlet sparing på to prosent av lønna til tjenestepensjon gjennom det yrkesaktive livet. I den motsatte enden er offentlig ansatte, ansatte i private barnehager og en del andre private virksomheter med tilknytning til offentlig sektor.

– Der spares det det femdobbelte. 10 prosent av lønn til framtidig pensjon, to prosent fra arbeidstaker og resten fra arbeidsgiver. På toppen av det kommer uførepensjon, etterlattepensjon, tidligpensjon og en rekke andre fordeler. Med så store forskjeller i sparesatser sier det seg selv at utgangspunktet for disse to ytterlighetene er totalt forskjellig, sier Larsen.

Les mer om pensjonsforliket på lo.no: Dette betyr pensjonsforliket for deg

Bør løfte i bånn

– Jeg føler med alle de som ikke får mer enn to prosent av lønna til framtidig tjenestepensjon. Etter min mening er det de vi må stå opp for. Det enkleste er sjølsagt å få dem organisert, så de får rett til AFP. Det i seg selv ville mer enn doblet sparinga til framtidig pensjon. Det bør også være et politisk mål å heve minstesatsene for pensjonssparing, slik at alle kan være trygge på å få en pensjon som gir et godt liv, avslutter Odd Haldgeir Larsen.