Kremasjonsavgift, økonomisk likestilling mellom kremasjon og jordbegravelse

Kremasjonsprosenten i Innlandet ligger nå på litt over 60 prosent, det vil si at over halvparten av de som dør i Innlandet velger kremasjon som gravferdsform i stedet for den tradisjonelle jordbegravelsen.

23.03.2024 av Marianne Bratsveen
Sist oppdatert: 23.03.2024

Retten til å velge, om man ønsker kremasjon eller jordbegravelse ligger i Lov om gravplasser, §1, grunnleggende bestemmelser; «gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn» Videre kan man lese i § 6 «Avdøde personer som ved dødsfallet hadde bopel i kommunen har rett til fri grav på gravplass her.»

Med dette som utgangspunkt er det betenkelig at det er et fåtall av kommuner i Innlandet som dekker kremasjonsavgiften for sine innbyggere. Man kan undres på hva dette skyldes. Det kan være uvitenhet blant folk og politikere, eller det kan være bevist ignorering av en utgift som lempes over på avdødes familie. Samtidig sparer kommunen penger på å ikke måtte bruke et større areal til å åpne en kistegrav med alle kostnadene som er knyttet til det. Loven er ikke tydelig på noe annet enn at man har rett på en kostnadsfri grav i kommunen man er bosatt i når man dør. Men loven er ikke til hinder for å legge til rette for en rettferdig gravferdsordning for innbyggerne i kommunene. 

Det er ikke rettferdig at familien skal bære ekstrakostnadene med kremasjonsavgiften, mens kommunen sparer utgiftene de slipper ved at det ikke blir valgt jordbegravelse. Kostnadene ved å dekke kremasjonsavgiften, er halvparten av kostnadene kommunen har ved jordbegravelse.

Vi kan ikke ha det slik at det er størrelsen på lommeboka som skal avgjøre hvilken valgfrihet du har når familiemedlemmer går bort.

Fagforbundet Innlandets regionkonferanse krever en økonomisk likestilling for jordbegravelse og kremasjon for innbyggerne i alle våre kommuner i Innlandet.