Hvor ble det av kulturloven?

Er det viktigste virkemiddelet for et bærekraftig kulturliv i kommunene, en revidert kulturlov, lagt i skuffen?

09.04.2024 av May-Britt Sundal og Monica Larsson
Sist oppdatert: 18.04.2024

I skrivende stund er det nesten ett år siden den reviderte kulturloven ble lagt frem av daværende kulturminister Anette Trettebergstuen. Høringsfristen var 30. juni i fjor, og departementet har fått inn over 100 høringssvar.

Så ble det stille. Men vi undrer oss. Er det viktigste virkemiddelet for et stabilt kulturarbeidsliv, og for et bærekraftig kulturliv i kommunene, nemlig en revidert kulturlov, lagt i skuffen?

Vi mener det mangler virkemidler for å ivareta kulturlivet i de minste kommunene. Resultatet blir at distriktene taper. Nasjonale støtteordninger for kulturaktivitet finnes, men de brukes mest av store kommuner som har kapasitet til å skrive gode søknader.

Vi vet hvor mye et levende lokalt kulturliv har å si for innbyggernes helse og trivsel, for tilflytting og nyskaping. En sterkere kulturlov vil være et verktøy for å gi innbyggerne i distriktene et rikere kulturliv.

I begynnelsen av februar ble «Kulturtalen» arrangert; et arrangement i regi av Spekter og LO, der kulturministeren legger fram sine satsinger for det neste året. Kulturtalen er et spennende og viktig tiltak som setter kulturpolitikken i søkelyset.

Da vår kulturminister Lubna Jaffery holdt årets kulturtale ble ikke kulturloven nevnt med et ord.

Jaffery snakket engasjert om prisverdige tiltak i lokalt kulturliv, om mangfold og om inkludering av ungdom. Det skal komme en strategi for økt deltagelse og inkludering, noe vi berømmer regjeringen for.

Jaffery stadfestet også at det nå – endelig – kommer et regionalt kulturfond, et økonomisk virkemiddel for en styrket regional og lokal kultursektor. Dette tiltaket kommer i grevens tid, da kommuneøkonomien er skåret til beinet, og kultursjefer i hele landet varsler om kutt i sin sektor.

Da den reviderte kulturloven ble lagt frem 30. mars i 2023 uttalte Trettebergstuen at for å nå målet om at alle – uansett hvor man bor – skal få kunne ta del i kulturlivet, må regjeringen ta grep. «Derfor setter regjeringen i gang et av de kraftigste virkemidlene vi har, ved å forsterke lovverket. Vi mener forslaget vil bidra til ytringsfrihet og til å bygge demokratisk infrastruktur, til beste for både kultursektoren og innbyggerne».

Vi kunne ikke vært mer enige.

Da Arbeiderpartiet var i opposisjon var partiets holdning enda mer tydelig om at kulturloven må stille klare krav til den lokale forvaltningen om krav til kulturplaner i alle kommuner.

De siste månedene har det kommet stadig flere nyheter om kommuner som ser seg nødt til å kutte i sine kulturbudsjetter. Etter vår oppfatning og erfaring trenger kultursektoren lokalt et sterkere vern mot kutt i tiden som kommer. I en samtid som preges av dyrtid og en kommende eldrebølge haster det med å gjøre kultur til en lovpålagt oppgave.

Vi tror dette vil være det viktigste grepet for at kulturpolitikk kommer høyere opp på den politiske agendaen i kommunestyrer over hele landet.

Vi etterlyser nå at kulturminister Lubna Jaffery får kulturloven opp av skuffen, skriver inn dette kravet i den reviderte kulturloven og sender lovforslaget til Stortinget.

Frivillig sektor er avgjørende for å skape et levende kulturliv i lokalsamfunnene, men frivilligheten trenger også en sterk kommunal kultursektor for fagkompetanse, kontinuitet og finansiering. Kommunene forvalter tilskudd til alt fra kor og orkestre til fritidstilbud og foreninger. Det er helt avgjørende for at kulturaktivitetene skal finne sted. Det er som oftest de kommunalt ansatte som er navet i det lokale kulturlivet.

Telemarksforsking gjennomførte i 2022 en undersøkelse på vegne av Norsk kulturforum og Fagforbundet som viste at i små kommuner utfører frivillige oppgaver som kommunen egentlig skulle utført selv. Men kommunal kultursektor i distriktene er ofte gode til å bygge nettverk med frivilligheten, der ildsjelene kommer og går. De sørger for samarbeid og kontinuitet mellom frivillighet, publikumsretta næringsliv og kunstnere.

Det er forskjell på bygd og by, også når det kommer til kulturpolitikken. Store byer har gjerne en stor kulturavdeling i administrasjonen, en profesjonell kultursektor av høy faglig kvalitet og utøvere med internasjonale ambisjoner.

I distriktene kan derimot kultursektoren være liten og sårbar, og de ansatte er «kulturpoteter» med et stort ansvarsområde og knappe budsjetter.

Undersøkelsen fra 2022 bekreftet nettopp dette bildet: I gjennomsnitt er det 2,5 ansatte i kommunale kulturadministrasjoner landet rundt, og de mottar en gjennomgående liten andel av kommunens budsjett.

Hurdalsplattformen stadfester at «regjeringa vil gjennomføre eit nytt kulturløft som skal komme heile landet til gode, og særleg satse på den lokale og regionale kulturen.»

En sterkere kulturlov vil være et godt bidrag!

(Kronikken ble publisert i Dagsavisen 27. mars. )