Elever må få gyldig fravær for deltakelse i politisk arbeid

Det har kommet nye forslag til fraværsregler i videregående skole. Fagforbundet mener laget rundt eleven må styrkes i arbeidet med bekymringsfullt fravær, og at politisk arbeid må gi rett på gyldig fravær.

09.04.2024 av Stine Hjerpbakk
Sist oppdatert: 10.04.2024

Udir har fått i oppdrag å komme med anbefalinger på nasjonalt nivå om forebygging og håndtering av bekymringsfullt fravær. Disse anbefalingene har nå vært på høring. Her kan du lese Fagforbundets innspill på de foreslåtte endringene. 

Informasjon fra statsforvaltere og sektororganisasjoner tyder på at elevenes fravær har økt og at det har blitt flere elever med bekymringsfullt fravær. Fraværet oppleves som mer alvorlig og komplekst enn tidligere. Funn fra Statped-undersøkelsen 2022 viser at kommuner synes det er utfordrende å følge opp elever med skolefravær, både grunnet kompetansemangel, men også grunnet komplekst årsaksbilde. 
 
Fravær kan innebære en risiko for ikke å fullføre skole og utdanning, og kan føre til at barn og unge ikke får oppfylt retten til opplæring. Det er et offentlig ansvar å sikre at alle, uavhengig av forutsetninger, sårbarheter og livssituasjon, får oppfylt retten til opplæring. At barn og unge ikke får oppfylt sin rett til opplæring er alvorlig i seg selv, og kan gi store langtidskonsekvenser både for individet og samfunnet. 

Fagforbundets høringssvar: 

Videreutvikle eksisterende støtteressurser 
Udir anbefaler å videreutvikle eksisterende støtteressurser for å imøtekomme kompetansebehov i det skoleinterne og sektorspesifikke laget rundt barn og unge. Tilskuddsordningene er den sentrale strategien for lokal kompetanseutvikling.  
 
Gjentatte undersøkelser viser at mange av de som i dag jobber med elever i skole, i liten grad får tilbud om etter- og videreutdanning. Rapporten “Skolemiljøansattes roller og kompetanse (NIFU 2023:15) viser for eksempel at halvparten av skolemiljøansatte har ikke fått tilbud om faglig utvikling på sin nåværende arbeidsplass. 
 
Mellom 35 og 55 pst. oppgir at de i stor eller svært stor grad har behov for mer kompetanse om de elevgruppene de jobber med, og mellom 55 og 60 pst. er enige i at de har blitt forhindret fra å delta i faglig utvikling. Skolens økonomi oppleves som den viktigste årsaken. Et av hindrene er at man ikke får fri med lønn, et annet er at det ikke er nok ansatte igjen på skolen for å kompensere for de som er borte. Dette tyder på at det er ulike rammevilkårene for kompetanseheving for ulike grupper i skolen, der kompetanseheving for lærere og leder er satt i system, men at det samme ikke gjelder skolemiljøansatte. 
 
Det er bare pedagogisk ansatte som omfattes av kompetansemidlene for skolemiljøansatte. Fagforbundet er opptatt av at kompetanseheving må gjelde hele laget som jobber elevrettet. Da er det viktig at statlige initiativer til etter- og videreutdanning ikke øremerkes på en slik måte at enkelte yrkesgrupper i ingen eller svært liten grad får tilbud om etter- og videreutdanning. 
 
Det er viktig for den enkelte ansattes utvikling og trivsel å ha muligheter for kompetanseheving på arbeidsplassen. I tillegg blir kompetanseheving trukket frem som en viktig del av skolens systemrettede arbeid med det psykososiale miljøet. Dersom skolen skal styrke «laget rundt eleven» må det etableres bedre strukturer for samarbeid på tvers av profesjoner, og flere yrkesgrupper må bli inkludert i skolens kompetansestrategi. En skole som inkluderer alle sine ansatte både i det faglige og sosiale, og som benytter seg av kompetansen til hele laget, er også en bedre skole for elevenes læring og trivsel. 
 

Mobilisere laget rundt barn og unge 
Fagforbundet støtter Udir sin vurdering i at det er nødvendig å styrke kompetanse og kapasitet for å mobilisere laget rundt barn og unge, og at laget rundt er helt sentralt for å kunne få til skreddersømmen som det er behov for i saker med bekymringsfullt fravær.  
 
Å investere i alle ansatte som jobber med elevene, vil styrke tilbudet til barn- og unge og være en god samfunnsøkonomisk investering. En rekke undersøkelser og utvalg har pekt på at laget rundt eleven må styrkes. Det samme behovet blir også pekt på i tilrådinger som går på tiltak for å betre den psykiske helse til barn og unge, og tilrettelegging av skolehverdagen for elever som treng spesiell oppfølging. 
 
Et styrket tverrfaglig lag i skolen er viktig for en mer helhetlig oppfølging av hver enkelt elev og en mer inkluderende og sosialt utjevnende skole. Behovet for flere yrkesgrupper i skolen har også blitt aktualisert i og med vedtakelsen av Fullføringsreformen i Stortinget juni 2021, og ikke minst som følge av pandemien og behovet for å kompensere for og motvirke langtidsvirkninger på læring, skolemiljø og elevers psykiske helse.  
 
Ny fraværsregel 
Direktoratet anbefaler endringer i dagens fraværsgrense for videregående opplæring. Fagforbundet vil understreke at de mest sårbare elevene, som har komplekse utfordringer som kan føre til langtidsfravær, må få god støtte og oppfølging slik at de kan gjennomføre videregående opplæring. Denne gruppen kan ikke møtes med rigide fraværsregler. Her er det viktig at eleven får tett oppfølging av laget rundt eleven, både internt på skolen, men også tverretatlig.  
 
Fagforbundet er opptatte av at elever i videregående opplæring må få gyldig fravær for deltakelse i ungdomsråd, lokalpolitikk, faglig-politisk arbeid, politiske organisasjoner, m.m. Deltakelse i slikt arbeid er viktig for at barn og unges stemmer skal bli løftet og hørt, og for elevenes demokratiforståelse og demokratideltakelse. Fagforbundet mener derfor at elevers mulighet til gyldig fravær for å drive politisk arbeid må reguleres særskilt i bestemmelsen om fraværsgrensen, og at det ikke er ivaretatt i tilstrekkelig grad gjennom rektors vurdering av om eleven likevel skal gå karakter.