Lønnsoppgjør gir vervemulighet

Lønnsoppgjørene er et tidsvindu der arbeidstakere som har vært litt nølende, kan ta skrittet over i de fagorganisertes rekker, skriver FAFO-forsker Kristine Nerggard i månedens OSS-kommentar.

18.04.2024 av Kristine Nergaard, arbeidslivsforsker i Fafo
Sist oppdatert: 30.05.2024

Som forsker med interesse for fagorganisering får jeg av og til spørsmål om det er sånn at medlemstallet øker når det er lønnsoppgjør, fare for streik eller uro i arbeidsmarkedet.

Svaret blir at det må du spørre forbundene om. Der sitter noen og følger innmeldinger og utmeldinger med ørneblikk. Det er ikke urimelig å forvente en slik effekt, selv om den kanskje ikke er så sterk som noen tror.

Vi vet en del om hvordan folk blir medlemmer av en fagforening. Enkelte forbund, som Utdanningsforbundet og Sykepleierforbundet, får flertallet av sine medlemmer gjennom tilbud på studiestedene. I LO-forbundene skjer verving stort sett på arbeidsplassene. En del melder seg inn selv, andre blir vervet av tillitsvalgte eller kolleger.

I begge tilfeller er synlighet og direkte kontakt med mulige medlemmer viktig. Under lønnsoppgjørene er fagorganisering oftere enn ellers et tema, både på arbeidsplassene og i mediene. Tillitsvalgte og klubber er mer aktive. Noen har medlemsmøter, andre sørger for oppslag og annen informasjon. Krav, forventninger og streikefare diskuteres. Den nærmeste å spørre, er en tillitsvalgt. Da vil også spørsmålet om medlemskap komme opp.

Fagorganisering handler både om fellesskap og egeninteresse. Noen melder seg inn fordi de mener det er viktig og riktig å være fagorganisert. Flertallet er likevel opptatt av at medlemskapet skal lønne seg. Et lønnsoppgjør vil minne den enkelte om hvem som sikrer at det årlige tillegget kommer og hvilken innretning dette har.

Skal det i tillegg forhandles lokalt, kan det lønne seg å være medlem. Under lønnsoppgjørene er det dermed litt lettere for tillitsvalgte å minne om betydningen av å være organisert, selv om dette bør være tema også i andre deler av året.

Risikoen for streik er en del av et lønnsoppgjør. For noen kan muligheten for å bli tatt ut i streik oppleves som negativt. Antakelig er opplevelsen av stå utenfor minst like problematisk for mange. Vi vil være del av fellesskapet, ikke den som går på jobb når de andre står streikevakt.

Lønnsoppgjørene er et tidsvindu der arbeidstakere som har vært litt nølende, kan ta skrittet over i de fagorganisertes rekker. For at det skal bli en varig effekt på organisasjonsgraden, må nye medlemmer bli værende. Tall fra LO-forbundene viser at en god del nyinnmeldte forsvinner etter ganske kort tid. Klarer forbundet å beholde et medlem i 4-5 år, er sannsynligheten stor for at vedkommende blir.

Forklaringene på et slikt mønster er sammensatte. Noen skifter jobb. Andre er usikre på om medlemskapet var en god ide. Det betyr uansett at forbundene og deres tillitsvalgte ikke bare må jobbe for å få nye medlemmer inn, for eksempel ved å være ekstra aktive når lønn og rettigheter står høyt på dagsordenen.

Man må også sikre at nye medlemmer føler seg velkomne og ivaretatt. Kanskje innebærer dette litt ekstra oppfølging? Gode rutiner blant tillitsvalgte på arbeidsplassene og i fagforeningene kan bidra til de som er usikre på medlemskapet sitt velger å forbli medlem.