De ansatte må ha det bra for at barna skal trives

Et stort arbeidspress forverrer tilstanden i emosjonelt krevende yrker, og det er ekstra viktig at alle yrkesgruppene i barnehagen får brukt sin kompetanse.

28.05.2024 av May-Britt Sundal, leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet
Sist oppdatert: 05.06.2024

Denne teksten er publisert i fagtidskriftet Barnehagefolk 02/24 som har tema "Slitasje og standhaftighet".

For ikke lenge siden fikk jeg endelig sett dokumentarfilmen Store små mennesker av regissør Gunhild Westhagen Magnor (Magnor, 2022). I filmen følger vi de gode vennene Balder og Håkon på to år gjennom ett år i barnehagen og får oppleve barnehageverden gjennom deres øyne.

Vi får se hvor viktig vennskapet er mellom de to, hvordan de deler små og store øyeblikk gjennom dagen og året, og hvor utfordrende det kan være for to små kropper å håndtere vanskelige følelser. Vi får se Håkon ta sine første steg inn på storbarnsavdeling og samtidig sorgen i Balders øyne når bestevennen drar fra ham. Og ikke minst den enorme gjensynsgleden når de to møtes igjen.

Ikke fordi de ikke vil

I bakgrunnen, for filmen handler først og fremst om barna, ser vi de ansatte. De deler og støtter utforskningen av den store, lille verdenen i barnehagen, og de veileder og hjelper guttene til å håndtere følelser som raser. De tar dem imot med åpne armer når en ny dag starter, og er der når barna trenger det. Men ikke alltid. For samtidig som filmen er vakker, gir den oss seere også innblikk i mange vonde situasjoner. De er vonde for Balder og Håkon i nedturene de opplever, og vonde fordi de ansatte ikke er til stede ved flere anledninger der barna hadde hatt behov for mer støtte.

Vi vet at det ikke er fordi de ansatte ikke vil, eller fordi de ikke vet at de burde vært der. De har bare så mange andre barn å også følge opp og så mange andre arbeidsoppgaver som også må gjøres. Sånn er hverdagen i barnehagen, fylt av oppturer og masse glede, men også nedturer og komplekse utfordringer.

De ansatte i barnehagen spiller en nøkkelrolle i å legge grunnlaget for barns utvikling. Barn trenger trygge ansatte med tid og kompetanse til å støtte dem i møte med verdens mysterier. Skal personalet kunne gi barna et best mulig barnehagetilbud, er det helt essensielt at de har rammene til å utøve yrket sitt på best mulig måte.

Barnehageansatte skårer høyt på å oppleve arbeidsoppgavene som meningsfylte, og de er villig til å gå langt for barnas beste (Løkås, 2022). Våre medlemmer forteller at når de har tid og mulighet til å se det enkelte barnet, og møte barna på deres premisser – da opplever de stor glede av barnehageyrket.

Det som en gang var drømmejobben

Skal man ha god kvalitet i barnehagen, må alle yrkesgruppene som jobber der, få brukt sin kompetanse på riktig sted til riktig tid. Barne- og ungdomsarbeidere forteller at de fikk bedre tid som lærlinger til å kunne bruke sin praktisk-pedagogiske kompetanse enn det man får som ansatt i barnehagen.

Som ansatt, derimot, opplever flere at kompetansen ikke blir verdsatt, og at den ofte ikke blir inkludert når man drøfter barnehagens pedagogiske aktiviteter. Den sårbare bemanningssituasjonen gjør at de ikke kan forlate barnehagegruppa når disse temaene diskuteres av de øvrige ansatte.

Fagforbundet jobber for at hele laget i barnehagen skal kunne bruke sin faglige kompetanse. De ansatte må få anerkjennelse for den kompetansen de har fått gjennom utdanning og/eller praksis. Å oppleve at man blir oversett eller ikke blir inkludert som fagperson, påvirker en. Hva gjør det med en person som har jobbet i mange år, men fortsatt blir betegnet som «ufaglært»? Selv om man ikke har formell kompetanse, betyr ikke det at man ikke har verdifull realkompetanse som kommer barna og andre kollegaer til nytte.

Det sliter på den enkelte når det som var drømmejobben, blir en arbeidsplass hvor man kun gjennomfører de mer praktiske oppgavene slik at hverdagen går rundt, heller enn å få utøve yrket og faget sitt. De ulike yrkesgruppene må anerkjenne hverandres kompetanse. Tenk så mye vi kan få til når vi jobber sammen – på tvers av profesjoner, på tvers i kollegiet. Det er da vi kan utnytte og få frem det beste i de ansatte – og dermed gi barna et best mulig barnehagetilbud.

Min oppfordring til dere er derfor følgende: Gå tilbake til arbeidsplassene deres, og ta dette opp som tema. Hvordan er det her hos oss? Vet vi hvilken kompetanse og hvilke ferdigheter alle de ansatte har? Er det noen som sitter på en verdifull kompetanse som de ikke får brukt, og som det faktisk er behov for på enheten? Inkluderes alle ansatte når årsplaner og ukeplaner lages? Slik inkludering og mulighet for kompetanseheving er helt klart viktig for den enkelte ansattes utvikling og trivsel.

Dersom barnehagen og skolen skal styrke «laget rundt barnet», må det etableres bedre strukturer for samarbeid på tvers av profesjoner, og flere yrkesgrupper må bli inkludert i barnehagenes kompetansestrategi. En barnehage som inkluderer alle sine ansatte både i det faglige og sosiale, og som benytter seg av kompetansen til hele laget, er også en bedre barnehage for barna.

Vi trenger flere kollegaer

Politikerne snakker mye om de ansattes kompetanse, og det er bra. Men samtidig er det viktig å påpeke at mange av de ansatte allerede sitter på mye kompetanse. Det som mangler, er tid til å få brukt den. Og da kommer man ikke unna den viktigste faktoren for å sikre god kvalitet i barnehagen og en god arbeidshverdag for de ansatte, nemlig bemanning.

Selv om vi i 2018 fikk en bemanningsnorm, ser vi fortsatt at det er stort behov for en økt grunnbemanning. God barnehagekvalitet handler ikke bare om kompetanse, det handler også om antall ansatte på jobb.

De ansatte må ha tid til å planlegge og gjennomføre de ulike pedagogiske aktivitetene, både for barnegruppa som helhet og for det enkelte barnet. Da må barnehagene ha en bemanning som ivaretar tjenesten som en pedagogisk virksomhet. Det pedagogiske arbeidet skal ikke gå utover antall ansatte som er sammen med barna.

Barnehageassistenter forteller at de ofte er alene sammen med 18 barn eller flere. Hvordan kan man klare å ivareta og se de enkelte barna når barnegruppa blir så stor? Det er vondt som ansatt å gjøre alt man makter for at barnas beste hele tida skal bli ivaretatt, men likevel ikke strekke til. Det forteller oss at det er for få ansatte på jobb, og at de har for mange arbeidsoppgaver.

Emosjonelt arbeid

På spørsmålet om hvorfor man har valgt barnehagen som arbeidsplass, og barnehagelærer eller barne- og ungdomsarbeider som yrke, er nok svaret for mange at de vil jobbe med mennesker, og støtte barn og unge i deres utvikling. Det å jobbe med mennesker er noe annet enn å jobbe i produksjonslinja i en fabrikk – det stiller helt andre krav til å «tune seg inn på» og håndtere andres spenn av følelser.

Vi som har erfaring fra sektoren, vet jo hvor givende dette er og kan være. Men det er også krevende og kan føre til slitasje på de ansatte. Forskere har funnet at belastninger knyttet til det å jobbe med mennesker, kan stå for så mye som 30–40 prosent av sykefraværet i førstelinja i offentlig sektor (KLP, 2022).

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) viser at 38 prosent av barnehageansatte opplever høye emosjonelle krav i arbeidet knyttet til nær kontakt med barn og foresatte. De ansatte må forholde seg til sterke følelser som sorg, sinne, fortvilelse og oppgitthet fra barn og foresatte, samtidig som de må skjule sine egne følelser (Bergundhaugen, 2022).

Selv om man har en dårlig dag selv, må den ansatte være profesjonell og møte de rundt seg med smil, høflighet, engasjement og empati. Forskere har funnet at arbeidstakere som ofte må undertrykke sine egne følelser, eller vise følelser som ikke stemmer overens med egne følelser, har en økt risiko for sykefravær. Det er en faktor som spiller inn når ansatte sier de ønsker å forlate yrket (Spence, 2023). Det er også en tydelig sammenheng mellom det å stadig måtte holde tilbake egne følelser og helseutfordringer som søvnproblemer, muskel- og skjelettplager og utmattelse.

Forskerne i STAMI påpekte at det å ha et stort arbeidspress, og et stadig fokus på effektivisering av tjenestene, kan være en ytterligere forverrende faktor i jobber som innebærer stor grad av emosjonelt arbeid. Det er også en stor utfordring at barnehagen får stadig nye krav, men ikke blir tilført tilstrekkelig med ressurser for å møte disse kravene.

Forskningen viser også at emosjonelt arbeid og emosjonell belastning i liten grad er en del av HMS-arbeidet på de ulike arbeidsplassene, men sees på som et problem den enkelte må håndtere alene. Slik skal det ikke være. Ansvaret må løftes av den enkelte ansattes skuldre. Dette må det jobbes systematisk med på de ulike arbeidsplassene, og man må finne gode rutiner for hvordan man kan dele og stå sammen om disse utfordringene.

Pallplass i sykefravær

Barnehagene tar pallplass i sykefraværsstatistikken år etter år. Barnehagelærere er yrkesgruppa med høyest sykefravær, og assistenter i barnehage og skole tar bronse. Tall fra NAV viser at det legemeldte sykefraværet i norske barnehager, som omfatter 108 000 ansatte, var på totalt 8 prosent. Det er 63 prosent høyere enn gjennomsnittet for alle sysselsatte.[i]

«Har vi sykdom, ramler hele korthuset sammen, og belastningen blir for stor på de som er på jobb. Det blir en ond sirkel», uttalte tillitsvalgt i Fagforbundet, Trude Wanvik, til Klassekampen (Skårderud, 2024). I en alder av 56 år er hun en av de eldste på arbeidsplassen sin. Barnehageyrket er i dag ikke et yrke å bli gammel i – nesten ingen klarer å jobbe til ordinær pensjonsalder, de blir uføre før den tid.

En stor andel av sykefraværet dekkes opp ved innkjøp av tjenester fra bemanningsbyråer. I 2022 brukte norske kommuner rundt en milliard på å leie inn vikarer fra slike byråer (Strøm, 2023). Det får ikke bare konsekvenser for tilbudet på tjenestene, men skaper også stor usikkerhet hos vikarene. Der folk før i tida måtte stå med lua i hånda i håp om å få jobb, sitter de nå med mobilen og venter på en telefon om vakter. Det fører til slitasje når du hele tida må leve i usikkerhet på om du får mange nok vakter til å få betalt månedens regninger.

Totalt 30 prosent av Fagforbundets medlemmer som jobber i norske kommuner, har deltidsstilling. Svært mange av disse ønsker seg større eller full stilling. Men en medlemsundersøkelse som Fagforbundet gjennomførte i 2023, viste at mange ansatte som jobber deltid, ønsker å fortsette med det på grunn av helseutfordringer og høyt arbeidspress.

Det er alvorlig når belastningen i mange av yrkene i offentlig sektor er så stor at de ansatte ikke makter å stå i full jobb. Det rammer flest kvinner, og de tar en enorm byrde personlig, også økonomisk, ved å gå ned i stillingsprosent. Deltidskrisa har store, negative konsekvenser for den enkelte. De deltidsansatte sliter med å få boliglån, har manglende forutsigbarhet i hverdagen og får dårligere pensjon.

Innbyggerne blir også rammet av dette. Det er en trygghet å vite hvem som tar imot barnet ditt i barnehagen på morgenen, og det er ikke minst trygt for barnet å bli tatt imot og fulgt opp av en ansatt som kjenner deg og dine behov. En heltidskultur vil føre til større forutsigbarhet og trygghet både for de ansatte og for resten av samfunnet.

Da må vi ikke minst sørge for at vi har et arbeidsliv der det faktisk er mulig å jobbe heltid. Det skal ikke være så høy slitasje knyttet til det å jobbe 100 prosent at det i seg selv gjør at du må gå ned i stilling eller ender opp som sykemeldt, og i verste fall ufør.

Går utover kvaliteten på tilbudet

Dette viser at det er et stort behov for flere ansatte i barnehagene, og at den dårlige bemanningen fører til høy slitasje og høyt sykefravær. Tenk så mange flere faste ansatte barnehagelærere, fagarbeidere og assistenter vi kunne fått for pengene som går til innleiing av vikarer! Det er jo ikke slik at vi ikke trenger de samme folka som ansatte. Tallenes tale fra sykefravær, slitasje og innleie kunne ikke vært mer tydelige.

Et høyt sykefravær går selvfølgelig også ut over kvaliteten på tilbudet til barna. Unger trenger forutsigbarhet og trygghet og å danne gode relasjoner med dem rundt seg. Og det er de barna som strever, som trenger det mest. Da trenger man stabilitet i personalgruppa.

Vi vet at det ofte er den spesialpedagogiske hjelpen som ryker først ved sykefravær i en barnehage, fordi behovet på avdelingen må dekkes opp. For at den spesialpedagogiske hjelpen skal ha effekt, må man ha systematiske tiltak over tid. Denne systematikken går ofte tapt ved et høyt sykefravær.

Bedre grunnbemanning og IA-bransjeprogram

Heldigvis vet vi mye om hva som fungerer og hva som kan gjøres. I Trondheim er det for eksempel gjennomført prosjekter med toppet bemanning. Elleve barnehager fikk teste å ha en ekstra ansatt. Resultatet? Sykefraværet gikk ned hos hele staben og holdt seg på et lavere nivå i de elleve forsøksbarnehagene enn i de andre kommunale barnehagene (Gullestad, 2023).

Prosjektet i Trondheim er ikke unikt. Det har blitt gjort lignende forsøk i flere andre kommuner med lignende resultater. Det er på høy tid å la forsøkene bli permanente løsninger og øke grunnbemanningen i alle barnehager.

Fagforbundet er stolt partner i «Inkluderende arbeidsliv»: IA-bransjeprogram barnehage. Bransjeprogrammets to hovedmål er å redusere sykefravær og forhindre frafall på arbeidsplassen. Kvaliteten på barnehagetilbudet henger som nevnt sammen med arbeidsmiljøet til de ansatte.

Bransjeprogram barnehage gir barnehagene metoder som gjør at de kan arbeide mer effektivt med arbeidsmiljøet. Prosjektet har blant annet satt søkelys på at verneombudet og tillitsvalgte skal ta medansvar, selv om lederen har hovedansvaret for arbeidsmiljøet. Arbeidet med IA-bransjeprogram har gitt gode resultater, og i 2022 hadde barnehager som er med i prosjektet, for første gang lavere legemeldt sykefravær enn barnehager generelt (Spence, 2023). Dette viser at systematisk arbeid med involvering av tillitsvalgte og vernetjenesten funker.

En barnehage for barnas beste

Å være ansatt i barnehage kan være krevende, men det er også et veldig givende yrke. Når jeg møter medlemmer og tillitsvalgte fra sektoren, uttrykker de stolthet over jobben og at de får støtte barna i deres behov både for omsorg og lek, og bidra til å danne grunnlaget i de viktige første årene av resten av deres liv.

Som filmskaperne bak Store små mennesker selv sier: «Det handler om de tilsynelatende små, men uhyre viktige stegene barn tar i barnehagen for å bli store, empatiske mennesker» (Magnor, 2022).

Det er nettopp derfor vi må sørge for at barnehagen er en arbeidsplass som ikke gjør de ansatte syke og uføre, som sikrer gode arbeidsvilkår, der de ansatte har mange nok kollegaer og får brukt kompetansen og erfaringen sin. Det er ikke først og fremst av hensyn til de ansatte, men av hensyn til barna – slik at de får det barnehagetilbudet de har rett på, og ikke minst fortjener. Gode arbeidsvilkår for de ansatte gir et godt barnehagetilbud til barna.

 

Referanser

Bergundhaugen, A. (2022, 24. august). Mener sterke følelser kan gjøre barnehageansatte syke. Etterlyser tiltak. Barnehage.no. https://www.barnehage.no/arbeidsmiljo-emosjonell-belastning-fafo/mener-sterke-folelser-kan-gjore-barnehageansatte-syke-etterlyser-tiltak-1/235667

Gullestad, F.H. (2023, 24. mai). Flere ansatte fikk ned fravær. Klassekampen. https://klassekampen.no/artikkel/2023-05-24/flere-ansatte-fikk-ned-fravaer

KLP (2022). Arbeidslivsrapport 2022 – faktadel. KLP. https://klp.wrep.it/arbeidslivsrapport2022

Løkås, M.T. (2022, 5. april). Sykefravær i barnehagen: – Blir en skvis mellom krav og bemanning. www.barnehage.no. https://www.barnehage.no/forskning-sykefravaer/sykefravaer-i-barnehagen-blir-en-skvis-mellom-krav-og-bemanning/231434

Magnor, G.W. (regissør). (2022). Store små mennesker [Film]. Sant & Usant.

Skårderud. J.R. (2024, 8. mars). Hun må slite for pensjonen. Klassekampen. https://klassekampen.no/artikkel/2024-03-08/hun-ma-slite-for-pensjonen

Spence, T. (2023, 26. mars). 75 barnehager hadde spesielt høyt sykefravær. IA-prosjekt fikk fraværet ned under gjennomsnittet. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/wAVe4A/75-barnehager-hadde-spesielt-hoeyt-sykefravaer-ia-prosjekt-fikk-fravaeret-ned-under-gjennomsnittet

Strøm, P. (2023, 26. november). Svir av store summer på vikarer: – Ingenting tyder på at utfordringene minker. NRK. https://www.nrk.no/nordland/vikarkrisen_-skoler-og-barnehager-bruker-rundt-1-milliard-kroner-pa-vikarbyraer-1.1665198